Skal vi tillate altruistisk surrogati?

På Landsmøtet 21. – 23. juni skal vi vedta et nytt program. Programmet «Det viktigste først», prøver å finne dagens svar på morgendagens utfordringer. Et av punktene komiteen er uenig om, er om vi skal tillate altruistisk surrogati eller ikke. Tonje Nilsen, representerer mindretallet i komiteen, mens Siri Knudsen representerer flertallet.

Mindretallets begrunnelse

Altruistisk surrogati er praksisen der en kvinne bærer frem og føder barn for andre som en vennetjeneste, uten at noe kommersielt er involvert. Unge Høyre bør være for altruistisk surrogati for å la de ufrivillig barnløse få muligheten til å stifte familie.

Staten er ganske A4 når det kommer til familiestrukturer. Det gjør at de utenfor A4-boksen havner utenfor de staten ønsker at skal få barn. Samtidig som Norge har en høy andel ufrivillig barnløse, som av ulike medisinske årsaker ikke kan bære frem barn selv, er det mange homofile par som rent genetisk ikke kan være frem barn alene. Samtidig som staten godtar dette, fødes det for få barn i Norge. Unge Høyre mener det viktigste først er å tilrettelegge for at det fødes flere barn. Det må vi også vise gjennom politikk. 

Vi står ovenfor store utfordringer. En eldrebølge uten nok mennesker til å hjelpe til. Svakere fremtidig økonomi fordi vi er for få som bidrar og for mange som tar fra statskassen. Unge Høyre bør være for altruistisk surrogati for å tilpasse seg dagens samfunn og de ulike formene for familieliv.

Muligheten til å få barn og stifte familie bør ikke være begrenset av genetikk. Ikke bare er rundt 10% av norske par er ufrivillig barnløse, men homofile par har også behov for hjelp til å stifte familie. Altruistisk surrogati gir disse menneskene en mulighet til å realisere sitt ønske om å bli foreldre, uten dagens ordning der en må ty til kompliserte og kostbare alternativer som internasjonal adopsjon eller kommersiell surrogati i utlandet.

Altruistisk surrogati utført under nøye regulerte rammer kan beskytte rettighetene til både surrogatmoren og det tiltenkte foreldreparet. Ved å tillate og regulere surrogati kan Norge sikre at surrogatmoren føler seg trygg og at hun blir tilstrekkelig kompensert for eventuelle utgifter og belastninger. I tillegg kan lovene regulere hvordan foreldreparet blir juridiske foreldre til barnet, slik at det ikke oppstår usikkerhet eller konflikter etter fødselen.

Motstandere av altruistisk surrogati hevder ofte at det kan føre til utnyttelse av kvinner og kommersialisering av reproduksjon. Det er nettopp utnyttelse og kommersialisering som er dagens praksis, all den tid det kun er lovlig på det svarte markedet i dag. Ikke bare kan kvinner utnyttes i et svart marked, men kvinner kan i verste tilfelle bli gjenstand for menneskehandel. Ved å tillate og regulere surrogati, uten den kommersielle biten, er vi nærmere å gi trygge, lovlige og stabile rammer for de som ønsker å stifte familie.

Unge Høyre bør tillate altruistisk surrogati som et alternativ til de som rett og slett ikke har mulighet til å få barn selv. Med lave fødselstall, store samfunnsutfordringer som krever flere mennesker, og ulike familieformer, bør Unge Høyre heie frem løsninger som gjør at flere kan stifte familie.

Flertallets begrunnelse

Norge trenger flere nordmenn. Vi trenger at folk i Norge føder flere barn. Denne debatten burde likevel ikke handle om velferdsstatens bærekraft, men de etiske dilemmaene. 

Å la kvinner bære frem et barn som en vennetjeneste eller en tjeneste for samfunnet, følger det med etiske dilemmaer. Skal kvinnekroppen være et produkt til bestillerforeldre som ikke kan få barn selv? Nei, mener flertallet. 

Altruistisk surrogati skal være ikke-kommersielt. Likevel følger det med noen signaler om kvinnekroppen. Kvinnekroppen skal ikke kunne bestilles. 

Videre er det etiske dilemmaer på personlig plan som ville oppstått ved lovliggjøring av altruistisk surrogati. Å finne den egentlige lysten for å bære frem et barn for noen er vanskelig for staten. I Norge kunne man klart å ha kontroll på de økonomiske gevinstene. Vi kunne derimot ikke klart å kontrollere det emosjonelle og sosiale presset rundt. Man kan tenke kjapt på mange situasjoner med familie og venner som kan bli et vanskelig dilemma. For eksempel hvis du blir spurt av søsteren din om å bære frem et barn, fordi hun ikke kan det. Å svare ja eller nei er ikke fullt så enkelt. Emosjonelle bånd kan gjøre de emosjonelle grensene bak altruistisk surrogati vanskelig. Flertallet i komiteen vil ikke risikere at frivillighetens grenser blir tøyd, sammen med en vennetjeneste.