Unge Høyres ideologi

Unge Høyre er et liberalkonservativt parti. Det gjør at vi legger liberale og konservative tanker til grunn for politikkutviklingen vår. 

Vi er liberale fordi vi ønsker frihet under ansvar for enkeltindividet, grenser for politikk og respekt for menneskets egenverdi. I vår samfunnsstruktur innebærer frihet også ansvar, det vil si at vi har rett til personlig frihet, men plikt til å opprettholde et samfunn som kan yte bistand for sine svakeste.

Unge Høyres ideologi er en kombinasjon av konservatismens respekt for de nedarvede tradisjoner og sedvaner og mest mulig frihet til enkeltmennesket. Vi lever i et fellesskap som er formet av tidligere generasjoner, og forvaltes for de fremtidige. Vi er konservative fordi vi er motstandere av radikale endringer. For raske endringer gjør samfunnsutviklingen ustabil og skaper uro for den enkelte. Ved å endre samfunnet gradvis og helhetlig skapes det trygge rammer for samfunnslivet og demokratiet.

Konservatisme 

Konservatisme er egentlig ingen ideologi, men en måte å tenke på. Det innebærer at den konservative tanken ikke handler om et drømmesamfunn, men heller hvordan samfunnet bør utvikles for at det skal bli best mulig.

Konservatisme handler ikke om lysten til å beholde gårsdagens samfunn, men å forandre samfunnet for å bevare det. Derfor skal vi endre samfunnet med utgangspunkt i det vi allerede har. Med andre ord kan vi si at samfunnet former mennesket. Det innebærer også forvalteransvaret; at vi skal etterlate oss et samfunn som er like bra eller bedre enn det vi overtok. 

Konservatismen slik vi kjenner den i dag stammer fra den britiske filosofen og politikeren Edmund Burke (f. 1729, d. 1797). Burke støttet den franske revolusjonen, men var mot den revolusjonære fremgangsmåten. Han mente at måten de revolusjonære kastet hele staten for å bygge opp noe nytt skjedde for brått. Edumd Burke støttet derimot den Amerikanske revolusjon, fordi de forente statene ikke hadde en kjent samfunnsstruktur eller kultur fra før. Det ville derfor være feil å bygge på det britiske samfunnet og monarkiet slik britene ville. Han mente det Amerikanske samfunnet måtte få forme seg selv. For store omveltninger i samfunnet over kort tid kan nemlig føre til usikkerhet og irrasjonelle besltuninger som for eksempel voldelige handlinger. 

Et viktig utgangspunkt for den konservative måten å tenke på er tanken om at mennesket ikke er “ufeilbarlig”. Med det menes at ingen mennesker kan vite alt og at alle kan gjøre feil. Det understreker at et sosialt sikkerhetsnett, eller et velferdssamfunn, er avgjørende for at mennesker skal kunne leve gode og trygge liv. 

Liberalisme 

Liberalisme handler om å gi så mye tillit og frihet til enkeltmennesket som mulig. Mennesker er født frie. Dersom samfunnet eller politikerne skal innskrenke en frihet, så må det være en god grunn til det. Respekten for enkeltmennesket er med andre ord svært høy. Derfor bruker vi gjerne uttrykket “Din frihet slutter der min begynner”. Med det menes at handlinger som ikke gjør andre vondt bør være lovlig. Formålet med liberalismen er å begrense den politiske makten og øke den personlige friheten. 

Adam Smith (f.1723, d. 1790) anses gjerne som liberalismens far. Gjennom de to bøkene “Moralske følelser” og “Nasjonens velstand” forklarte Smith hvordan en fri markedsøkonomi og menneskets moral ville regulere hverandre. Ved at arbeidsplasser spesialiserer seg, at tilbud og etterspørsel bestemmer priser på varer og tjenester, vil velstanden i befolkningen øke. Samtidig mente Smith at en velfungerende markedsøkonomi også må reguleres for å hindre maktmisbruk. 

Kjerneverdier

Frihet

Alle mennesker har rett til frihet og trygghet. Disse frihetene skal både bestå av frihet fra forfølgelse, overformynderi og undertrykkelse, og av friheten til å forme sitt eget liv. Individet har også rett til å utfolde seg og delta i samfunnet. Dette for å berike samfunnet og den enkelte. Av dette følger det at mennesket har ytringsfrihet og eiendomsrett. Ytringsfrihet fordi den er grunnleggende for samfunnsutvikling og -deltakelse, eiendomsrett fordi den danner grunnlaget for et velfungerende samfunn gjennom retten til å høste fruktene av eget arbeid.

Unge Høyre anerkjenner at mennesket er feilbarlig. Likevel er valgfrihet i seg selv et gode. For at mennesker skal ha muligheten til å utvikle seg i tråd med egne overbevisninger, må de ha friheten til å ta valg som majoriteten mener er feil. Riktige valg for noen kan være gale valg for andre. Enkeltindividet skal fatte beslutninger som angår en selv, mens staten i minst mulig grad skal ta valg på vegne av innbyggerne. Derfor er organisasjonsfrihet og trosfrihet sentrale rettigheter for enkeltmennesket. Alle har rett til å tilhøre de retninger og trossamfunn de ønsker. Forutsetningen er at det ikke går på bekostning av andres individuelle rettigheter.

Et fritt samfunn er et åpent samfunn. Det er et grunnleggende fellesgode for det norske samfunnet at mennesker kan ferdes over landegrenser. Markedsøkonomien og demokratiet er gjensidig avhengige av hverandre, og skal alltid være førende for politiske beslutninger. Friheten til enkeltindividet skal ikke begrenses på bakgrunn av ens egenskaper. Samfunnet har et ansvar for å bekjempe kollektivisme og gruppetenkning. Da må ulike kulturer eksistere i samspill med hverandre.

Ansvar

Unge Høyre jobber for en politikk som fremmer personlig ansvar, selvhjulpenhet og sosialt medansvar. Det frie, selvhjulpne og selvstendige mennesket er best i stand til å ta ansvar for seg selv og andre. Dersom det offentlige overtar oppgaver som naturlig tilhører den enkelte, vil dette redusere menneskers ansvarsfølelse og personlige initiativ.

Alle mennesker skal ha friheten til å bestemme over sitt eget liv. Det krever at man påtar seg det personlige ansvaret som følger med. En skal ha frihet til å søke opplevelser, utforme egen velferd og stifte familie. Da må man ta ansvar for å skaffe egen inntekt, oppdra egne barn og vise omsorg for sine nærmeste.

Det overordnede ansvaret for de man har rundt seg tilhører ikke staten. Det sosiale ansvaret ligger først og fremst hos sivilsamfunnet og hos familie og venner. Uansett hvor stor og velfungerende velferdsstaten er, opphører ikke det sosiale ansvaret. Det er ikke alle mennesker som kan ta personlig ansvar eller som får nyte godt av det sosiale medansvaret i fellesskapene rundt seg. Staten har et ansvar for å være et sosialt sikkerhetsnett for dem som faller utenfor, slik at vi kan sikre alle mennesker en mulighet til et verdig livsopphold.

Unge Høyre mener alle har et ansvar for at våre etterkommere kan overta et samfunn med minst like gode muligheter som vi selv har. Disse mulighetene innebærer tilgang på naturressurser og et bærekraftig klima og miljø. Det betyr at bærekraftig utvikling bør stå sentralt ved alle politiske beslutninger.

Grenser for politikk

En omfattende stat vil begrense vår frihet til å ta egne valg og initiativ. En stat som er mektig nok til å gi innbyggerne alt de ønsker, er også mektig nok til å ta alt fra dem.

Enkeltmennesket skal, så langt det lar seg gjøre, ha friheten til å leve uten innblanding fra staten. Unge Høyre mener individ, familie og frivillighet skal bygge samfunnet nedenfra.

Det er umulig å forutse og planlegge fremtiden for enkeltindivider bedre enn individene selv, en altomfattende stat er dermed et dårlig styringsorgan. Forbud, påbud eller inngripende politiske vedtak, innskrenker enkeltindividets frihet og uansvarliggjør mennesket. Dette går mot våre liberale rettsverdier og vil resultere i en selvforsterkende og udemokratisk stat.

Unge Høyres liberalkonservative grunnlag setter grenser for hvor omfattende politiske vedtak skal være og sikrer enkeltmenneskets plass i samfunnet. Vi har en optimistisk tro på mennesket og dets evne til å ta egne valg.