Skal vi ha forhøyet straff ved gjentatt hatkriminalitet?

På landsmøtet 17.-19. juni skal det blant annet behandles et nytt justisprogram. En av dissensene i programmet handler om lovgivningen om skjerpede forhold ved hatkriminalitet. Knut Jørgen Kirkeberg er mindretallet i komiteen, mens Caroline Hoff er enig med flertallet.

Mindretall:

Ingen tankefrihet, ingen ytringsfrihet

Ingen bør leve ut hat, men det er forskjell mellom å straffe hat begått gjennom handling, og hat motivert av tanker. Med dagens ordning rundt skjerpede forhold vil en person kunne straffes ytterligere på grunn av sine tanker. Allerede i selve definisjonen møter rettsvesenet veggen, for hvordan kan rettsvesenet definere en persons tanker? Hvordan kan rettsvesenet konkludere at en persons meninger er hat, all den tid personen skal og må sikres ytringsfrihet? Mest mulig frihet til å tenke er det minst skadelige alternativet, for en ytterligere forskjell er å straffe hat og ikke akseptere hat. Ingen tankefrihet, ingen ytringsfrihet.

En tanke kan ikke begå kriminalitet. Kriminalitet skjer gjennom handlinger, og alle ofre for forsettlig kriminalitet er ofre nettopp på grunn av hvem de er. Å ha et lovverk som straffer handlinger mot visse grupper hardere enn andre er derfor i seg selv spesielt, for det forteller de sårbare gruppene at de alltid vil være sårbare.

Av: Knut Jørgen Kirkeberg

Flertall:

Hatkriminalitet må fortsatt straffes!

Hatkriminalitet skjer aldri i et vakuum. Hvis du utsettes for hatkriminalitet er det ikke bare fordi gjerningspersonen vil skade deg. Hatkriminalitet skjer fordi gjerningspersonen ønsker å skade det du representerer, så alle som er som – eller ser ut som – deg også skal være redde for at de kan bli skadet neste gang. Hatkriminalitet er rett og slett spesialdesignet for å skape frykt og utrygghet, og nettopp derfor er det så viktig å bekjempe det med alle midler vi har.

Flertallet mener vi skal beholde lovgivningen vi har i dag som sørger for at man kan gi skjerpet straff til forbrytere som begår en kriminell handling på grunn av deres hat mot offerets hudfarge, hvem offeret elsker eller religionen offeret tror på. Vi skal aldri straffe tanker og vi tar heller ikke stilling til hvilke tanker som er gode og hvilke som er dårlige. Vi vil bare straffe når tankene utspiller seg som kriminelle, voldelige handlinger.

Tankene man har når man begår en kriminell handling straffes allerede i dag. Man straffer en person som dreper med vitende og vilje hardere enn en person som dreper uten å mene det. Man straffer en person som mener å slå ned noen hardere enn man straffer et uhell. Flertallet ser ikke den prinsipielle forskjellen mellom å straffe tanker når det er snakk om forsett/ikke forsett og når det er snakk om hatkriminalitet/ikke hatkriminalitet. Det er bare det siste mindretallet mener ikke skal telles med.

Det bør være en selvfølge at utsatte minoriteter skal ha den samme muligheten til å leve frie liv som resten av befolkningen. Et fritt liv er et liv uten frykt. At lovbrytere som begår hatkriminalitet skal kunne få en skjerpet straff, er noe som trygger denne friheten.

Av: Caroline Hoff