Bør vi beholde kvantumsrabatten?

Frem mot landsmøtet 17.-19. juni vil vi kjøre flere dueller på programkomiteens dissenser. En av dissensene i programmet er om dagens ordning med kvantumsrabatt skal beholdes, eller om rettsvesenets mulighet til å gi kvantumsrabatt for alvorlig kriminalitet skal fjernes. Tora Kildehaug mener dagens ordning skal beholdes, mens Sara Hauenschild mener ordningen skal fjernes.

Flertall:

Tora Kildehaug, medlem av justiskomiteen.

Behold dagens ordning!

Svært alvorlig og grov kriminalitet skal alltid straffes hardt, – men i saker hvor det forekommer flere lovbrudd, vil strafferammene raskt kunne overgå en maksstraff på 30 år uten dagens kvantumsrabatt. Med et rettssystem uten kvantumsrabatt vil man være et steg nærmere livstidsstraff. For et rettssystem som har et mål om å rehabilitere å få mennesker ut i samfunnet igjen vil dette være et steg i feil retning. 

Tilbakefallene etter endt soning er i Norge noen av de laveste i verden, dette viser at vi gjør noe riktig. Hvorfor endre på noe som fungerer godt? 

Jo lengre tiltalte sitter i fengsel, jo vanskeligere vil det også bli å sosialiseres og komme tilbake til samfunnet etter endt soning. Flere personer i fengsel over enda lengre tid betyr også flere kostnader til å drive fengslene. Penger som heller kunne gått til mer rehabilitering, kriminalitetsforebyggende arbeid og kompetanse, i stedet for å plassere mennesker lengre bak murene. Det er heller ikke slik at mer straff fører til mindre kriminalitet. Å ta bort kvantumsrabatten vil heller føre oss et steg lengre fra en human strafferettspleie. 

Av: Tora Kildehaug

Mindretall:

Sara Hauenschild, medlem av justiskomiteen.

Nei til rabatterte straffer

Dagens kriminalitetsbilde er i endring. Stadig færre begår kriminelle handlinger, men kriminaliteten blir grovere. Om man i dag begår flere kriminelle handlinger, vil man mest sannsynlig få strafferabatt. Det betyr at man kan gjennomføre en gruppevoldtekt og likevel få straffen rabattert, fordi man var flere som deltok under handlingen.

Hver femte straffesak i Norge blir i dag rabattert, fordi sakene blir liggende på vent for lenge. Til tross for dette kan dommer i straffesaker bli rabattert dersom man tilstår. Likevel er ikke tilståelse nok til å få kvantumsrabatt i de groveste sakene.

Det er et grunnleggende prinsipp at straff og sanksjoner skal virke allment- og individualpreventiv, og i møte med grov kriminalitet burde derfor ikke retten kunne gi rabatterte straffer.

Av: Sara Hauenschild