Dissensduell: Narkotika
Frem mot landsmøtet til Unge Høyre den 22. – 24. juni vil vi kjøre flere dissensdueller på programkomiteenes dissenser. En av sakene som vil bli heftig diskutert er narkotikalovgivningen. Tobias Strandskog mener vi skal legalisere narkotika, mens Silje Marie Bjørung mener dette er å starte i feil ende.
Hva mener du?
Derfor vil jeg legalisere narkotika
Flertallet i Unge Høyres programkomité vil legalisere narkotika. Ikke fordi frislipp i seg selv er viktig, men fordi man må erkjenne virkeligheten vi lever i.
Legalisering skal ikke være et incentiv for at flere skal røyke cannabis i fred, eller bruke psykedeliske stoffer før en konsert. Det handler om å sette en fot i bakken og se konsekvensene av hva et forbud gir oss. Vi må lage politikk som er basert i virkeligheten . Ikke et idealsamfunn vi aldri vil oppnå. Krigen mot narkotika er tapt.
Krigen mot narkotika har skapt kaos død, nød og fordervelse i verdens mest sårbare områder. Politi, forsvar og uskyldige mennesker er blitt dratt inn i en krig for markedsandeler i narkotikaindustrien. Narkotika markedet er estimert til å være vært rundt 300 milliarder dollar, med en økende etterspørsel.
Vesten er i krig mot terror, men forbudet vårt finansierer de samme organisasjonene vi er i krig med. Resultatet er et uendelig hull med penger som brukes på politiet, forsvar, etterretning, fengsler, rehabilitering. Vi sloss en krig på to fronter hvor den ene finansierer den andre. Det må vel være definisjonen av paradoksalt. I Sør-Amerika og Sørøst-Asia tjener de verst, tenkelige kriminelle seg søkkrike på forbudet. Terrorister, menneskesmuglere, våpensmuglere og narkotikabaroner. Kriminelle som får Al Capone og forbudstiden i USA til å virke som Kardemommeby.
Narkotika er i dag godt tilgjengelig hvor en 14-åring med smarttelefon kan kjøpe MDMA uten å forlate rommet. Narkotika kan kjøpes på åpen gate eller på nettet døgnet rundt. I Norge rekrutteres unge inni beinharde kriminelle miljøer og kriminelle voldshandlinger generelt er sterkt knyttet opp mot narkotikakriminalitet. Politiet og samfunnet bruker enorme ressurser på å ta de kriminelle nettverkene, men med én blir tatt dukker tre nye opp. Hvor det er etterspørsel vil det alltid være tilbud. Det finnes også et illegalt på ting som i dag er regulert, likevel er det ingen som knivstikkes i Oslo over Marlboro sigaretter eller Absolut vodka.
Noe av det mest skadelig og avhengighetsskapende du kan utsette menneskekroppen for er sigaretter, ingen tar flere liv og ingenting gjør deg mer avhengig. Sigaretter er i dag strengt regulert og forbruket går ned spesielt blant ungdom. Tilgjengeligheten er stor, men forbruket går ikke opp. Det finnes ikke noe sammenheng mellom tilgjengelighet og bruk av narkotika, og hvis det er beviselig burde man heller regulere det enn at det i dag selges døgnkontinuerlig.
Hvert eneste innstikk skriker mot legalisering og logikken kan ta en enkel løsning om at noe forbys fjerner man problemene. Virkeligheten er noe helt annen hvor kriminalitet, omsorgssvikt, økende fattigdom frykt og terror er resultatet av et forbud bare kriminelle vinner på. Vi må tørre å sloss mot instinktet som sier nei og faktisk se menneskene bak tallene og forskningen som ligger til grunn. Hjerte skal alltid veilede avgjørelser, men til syvende og sist hjernen som må styre.
Jeg håper landsmøte går inn for legalisering. Jeg skjønner det kan være vanskelig og at det finnes gråsoner og ingenting er svart-hvitt. Endringen mener jeg likevel er nødvendig men det skal ikke skje over natten, vi må tørre å tenke nytt og se hva som fungerer og hva som eventuelt ikke fungerer. Ny ruspolitikk skal bygges på empiri og forskning, ikke på gamle ideer eller et rusfritt idealsamfunn.
Av Tobias Strandskog, medlem av prinsipprogramkomiteen
Legalisering er å starte i feil ende
Rusavhengighet er en av de største og farligste utfordringene vi har i dagens samfunn. Krigen mot narkotika har vært feilslått, men er legalisering av alle narkotiske stoffer løsningen? Mindretallet i komiteen mener legalisering er å starte i feil ende.
Vi er enige med flertallet i at vi har hatt en ruspolitikk som ikke fungerer. Det vi er uenige i er at løsningen er legalisering. Ved avkriminalisering av brukerdoser vil fokuset bli flyttet fra å straffe rusavhengige til å sørge for bedre helsehjelp og behandling. Målet som storsamfunn bør være at færre mennesker blir rusavhengige. Vi mener et godt forebyggende arbeid og bedre behandlingstilbud er å ta ruspolitikken i riktig retning. Ved full legalisering vil toleransen i samfunnet øke, tilgjengeligheten vil øke. Kan flertallet i komiteen forsikre oss om at dette ikke også vil føre til økt forbruk og flere rusavhengige? Vi mener det er å leke med menneskeliv å gå inn for så drastiske endringer i ruspolitikken uten å ha en anelse av hvilke konsekvenser det kan få. Det ulovlige markedet vil ikke forsvinne selv om vi legaliserer narkotika. Ikke det kriminelle miljøet rundt det heller. Vi kan ikke gi opp kampen mot narkotika utelukkende fordi det er en hard kamp. Legalisering er å gi opp denne kampen. Det er å gi opp kampen på vegne av alle menneskene som har mistet livet sitt til rusavhengighet. Vi må ha et samfunn som jobber for å begrense bruken av narkotika, og et samfunn som stiller opp for enkeltindividet som har tapt sin personlige kamp mot rusavhengighet. Noen ganger må vi som storsamfunn si «hit, men ikke lenger». Derfor må vi føre en ansvarlig ruspolitikk som sier at narkotika aldri skal bli akseptert, aldri bli legalisert, men hvis du som rusavhengig vil ha hjelp så er vi her for deg.
Av Silje Marie Bjørung, medlem av prinsipprogramkomiteen
