Dissensduell: Hatkriminalitet
Frem mot landsmøtet til Unge Høyre den 22. – 24. juni vil vi kjøre flere dissensdueller på programkomiteenes dissenser. En av sakene som vil bli hett diskutert er hva vi skal gjøre med lovgivningen om hatkriminalitet. Caroline Hoff mener at vi skal beholde lovgivningne slik den er i dag, mens Ola Svenneby vil fjerne dagens lovgivning.
Hva mener du?
Behold lovgivningen om hatkriminalitet!
Kriminalitet skjer aldri i et vakuum. Derfor vil mindretallet av komiteen beholde lovgivningen vi har om hatkriminalitet slik den er i dag. Flertallet vil at diskriminerende holdninger ikke skal være straffeskjerpende.
Hatkriminalitet er straffbare handlinger begått mot personer på grunn av deres religion, etnisitet, kjønnsidentitet, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne. Hvis du utsettes for hatkriminalitet er det ikke bare fordi gjerningsmannen vil skade deg. Han vil sende et signal så alle i gruppen han tror du tilhører skal være redde for at de også kan bli skadet. For eksempel blir asylmottak sjeldent satt fyr på fordi gjerningspersonene er pyromaner. Asylmottaket blir tent på fordi gjerningspersonene hater folk med annen etnisk bakgrunn og vil sende et signal om at de ikke er velkomne her.
Årsaken til at en person begår en kriminell handling kan være mange. Allerede straffer vi en person som har planlagt et mord i mange måneder lengre enn en som dreper i affekt. Vi straffer en politimann som har begått korrupsjon hardere enn om han var ansatt i et lite, privat firma. Og vi straffer en som med vilje slår ned en person hardere enn om det var et uhell. Ved straffeutmålingen ser man både på handlingen, samt situasjonen, motivet og tanken bak. Mindretallet ser ikke den prinsipielle forskjellen på å ta gjerningspersonens personlige meninger og subjektive forhold med i vurderingen når man skal avklare om det var forsett/ikke forsett og når man skal avklare om det er snakk om hatkriminalitet/ ikke hatkriminalitet. Bare det siste er flertallet imot.
Ved å straffe hatkriminalitet tar vi ikke stilling til om holdningene som ligger bak volden er gode eller dårlige holdninger. Derimot sier vi at det å utøve vold på grunn av dine holdninger ikke er akseptabelt.
Vi som samfunn har ansvar for å sikre alle retten til å leve gode liv uten frykt og utrygghet. Spesielt har vi et ansvar for å sikre minoriteter de samme mulighetene majoriteten har til å utfolde seg og leve frie liv. Da må vi også verne om spesielt utsatte grupper. Slik får vi et samfunn med like muligheter for alle individer.
av Caroline Hoff, medlem av prinsipprogramkomiteen
Straff for handling, ikke tanker!
Spørsmålet om skjerpede forhold er ikke et spørsmål om hva som er moralsk verre enn noe annet. Det er et spørsmål om man skal straffe tanker eller ikke.
I dagens straffelov så blir man ilagt strengere straff dersom handlingen du utfører er motivert av hat. Dette betyr at dersom to stykker bestemmer seg for å skade noen og den ene bestemmer seg for å skade en av en annen hudfarge, legning eller annet, så kan man få ekstra straff dersom hatet er motivasjonen.
Jeg har ingen betenkeligheter med at hatkriminalitet er moralsk verre enn ”vanlig” kriminalitet. Den er i større grad rettet mot uskyldige mennesker og forekommer ofte som blind vold. Som en del av en minoritet selv, så vet jeg også hvordan man kan føle seg utsatt i samfunnet. Hovedprinsippet burde likevel være at dersom man har to helt like handlinger med to identiske utfall, så burde de straffes likt. For når man straffer noen på bakgrunn av deres holdninger overfor andre, så straffer man i realiteten tankene deres.
Misforstå meg rett. Hat mot minoriteter er fremdeles et stort problem, men man skal faktisk ikke ilegge noen straff fordi de tenker fundamentalt annerledes enn en selv. Det er vi som sivilsamfunn som har som ansvar å ta til motmæle mot dem som utviser hat gjennom ord. Og dersom man utøver vold mot noen, så er det volden man skal dømmes etter. Ikke tankene.
av Ola Svenneby, medlem av prinsipprogramkomiteen
