Dissensduell: Abortloven
Frem mot landsmøtet til Unge Høyre den 22. – 24. juni vil vi kjøre flere dissensdueller på programkomiteenes dissenser. En av sakene som vil bli hett diskutert er hva vi skal gjøre med abortloven. Syver Hanken mener at vi skal beholde abortloven slik den er i dag, mens Jenny Clemet von Tetzschner vil at abortloven skal endres.
Hva mener du?
Behold abortloven slik den er!
En av de prinsipielle sakene som vekker størst engasjement og mest debatt, er spørsmålet om abort. Det er et spørsmål om liv, død, rettigheter og moral. Flertallet i prinsipprogramkomiteen mener at dagens abortlov fungerer godt, og at den ikke bør endres.
Et mindretall i komiteen ønsker å endre dagens kriterier for senabort (abort etter 12. uke) slik at man ikke kan få innvilget senabort utelukkende på bakgrunn av at fosteret har en sykdom. Dette mener vi er feil, fordi det er en tydelig innskrenking av kvinners rett til abort. Samfunnet har allerede innskrenket kvinnens frihet og selvbestemmelse på dette stadiet. For flertallet i komiteen er det derfor uaktuelt å stramme inn ytterligere, og potensielt måtte tvinge gravide kvinner til å bære frem et sykt barn.
Dersom fosteret får påvist alvorlige sykdommer, vil dette påvirke både barnets livskvalitet og kvinnens valg. En innskrenking vil neppe gjøre at gravide kvinner simpelthen ser bort fra muligheten for at barnet er sykt. Tvert imot, vil det skape et økt press for å ha mest mulig informasjon tidlig. Et økende press om informasjon om fosteret og mindre trygghet og forutsigbarhet for kvinnene, bør ikke være i noens interesse.
Det er enkelt å ha en mening om hva som ville vært «det riktige» å gjøre dersom man er gravid med et foster som har en alvorlig sykdom. Som liberalkonservative er det to prinsipper som bør gjøre at vi velger å se bort fra slike impulser. For det første er det ikke i lovverket man skal styre samfunnsmoralen. Det skal skje på et lavere plan, mellom mennesker og i de små fellesskapene. For det andre er det ikke politikeres oppgave å heve seg over de som står i en vanskelig situasjon. Vi må ha tillitt til at abort ikke er en enkel avgjørelse for noen. Ingen kjenner mer på de problematiske sidene ved å ta abort, enn de som selv faller ned på en slik beslutning.
Dagens abortlov fungerer godt. I Norge har vi klart det veldig mange andre land i verden ikke har klart: Å få en abortlov som ikke skaper stor splid og konflikt mellom ulike deler av samfunnet. Bakgrunnen for det er at vi har landet på et kompromiss hvor kvinner har rett til selvbestemt abort frem til 12. uke, men at samfunnet setter noen begrensninger etter 12. uke. Ytterpunktene i abortsaken kommer aldri til å bli enige eller fornøyde, men det store flertallet av befolkningen mener dagens lovgivning er rimelig, selv om de kanskje kunne tenkt seg små justeringer.
Vi har altså funnet en balansegang og en avveining mellom hensynet til den gravide kvinnen og det ufødte barnet. Dersom man skal stramme inn, vil man forrykke denne balansen. Det er et viktig konservativt prinsipp å ikke endre noe som fungerer godt. Det er de blant flertallet som kunne støttet mer liberale regler for abort, som likevel ikke gjør det, fordi man ikke ønsker å risikere stabiliteten og legitimiteten som ligger i dagens abortlov.
Flertallet i komiteen er altså både uenig i den endringen mindretallet foreslår, og i tillegg uenig i at man bør endre abortloven nå. Å lande en så kontroversiell sak som abort på en så god måte som vi har i Norge, er et kunststykke som ikke bør tukles med.
av Syver Hanken, leder av prinsipprogramkomiteen
Abortloven bør endres
En av mange debatter på Unge Høyres landsmøte i juni vil dreie seg om abortloven. Mindretallet i programkomiteen har foreslått å endre loven slik at fare for at barnet får en alvorlig sykdom ikke lenger skal være et selvstendig kriterium for å få abort sent i svangerskapet – det vil si etter tolvte svangerskapsuke.
Flertallet hevder at endringene vil innebære en kraftig innstramming i kvinners rettigheter. Andre har påstått at endringen ikke vil få noen konsekvenser overhodet. Mindretallets syn er at forslaget vil innebære en liten – men viktig – forskjell fra dagens praksis.
I dag har man selvbestemt abort frem til tolvte svangerskapsuke. I den perioden kan alle ta abort uten begrunnelse. Hele programkomiteen – også mindretallet som ønsker å endre abortloven – vil bevare retten til selvbestemt abort slik den er i dag.
Men svangerskapsbrudd kan også skje etter tolvte uke, dersom det er fare for at barnet kan få en alvorlig sykdom. Mulig sykdom hos fosteret utløser altså i seg selv en rett til å ta abort etter at fristen for selvbestemt abort har gått ut. Å fjerne dette kriteriet vil innebære at man ikke automatisk får abort dersom fosteret er sykt, men at det også må foreligge andre grunner. For eksempel kan foreldrenes situasjon, ressurser og muligheter til å ta seg av barnet være relevant – i tillegg til de medisinske utsiktene til fosteret. En slik endring vil ikke være særlig drastisk i praksis, men prinsipielt viktig. Forskjellen vil være at det ufødte barnet blir behandlet som alle andre barn. Det vil bli behandlet med respekt og menneskeverd.
I praksis vil det bety at en ressurssterk kvinne som er i ferd med å bære frem et barn med avvik, ikke lenger automatisk kan ta abort etter tolvte uke. Noen vil kanskje hevde at dette innskrenker kvinnens frihet, men vi mener at det er å ansvarliggjøre dem som velger å bære frem et barn. Som liberalkonservative mener vi at alle mennesker skal ha frihet, men også ansvar, for det man velger å gjøre.
Når man velger å bli gravid – og deretter velger å ikke ta abort i løpet av de første tolv ukene – må man være forberedt på at barnet kan være eller bli forskjellig fra andre. Det kan ha Asbergers Syndrom eller få Cerebral Parese under en vanskelig fødsel. Det kan ha Downs syndrom eller få psykiske problemer i en alder av ti år. Og det kan bli utsatt for en ulykke på vei til skolen. Selv om syke barn kan være veldig krevende, og for mange en stor sorg, kan ikke løsningen være at vi automatisk tillater abort av akkurat disse barna etter at grensen for selvbestemt abort har gått ut.
Noen vil hevde at vi vil ”tvinge folk til å bære frem barn uten hjerne”. Det er ikke riktig. Også med mindretallets forslag vil sykdommer som er så alvorlige at de er uforenelige med liv, fortsatt være et selvstendig grunnlag for en sen abort. Det kan være tilfeller der barnet med stor sannsynlighet vil ha store smerter eller dø under svangerskapet eller kort tid etter fødselen. Et foster uten hjerne vil ha en tilstand som er ”uforenelig med liv”, og vil derfor fremdeles kunne aborteres på selvstendig grunnlag.
Mindretallet mener det er problematisk med en lovgivning som sier at fostre som for eksempel har Downs syndrom, automatisk skal kunne aborteres. Vi tror at alle barn, også potensielt syke barn, har en egenverdi. Derfor ønsker vi oss et regelverk som behandler hvert enkelt tilfelle, hvert enkelt foster og hver enkelt mor individuelt og konkret. Uansett hvilken del av livet det er snakk om, og uansett hva som er årsaken til at man er forskjellig fra andre, er det viktigste for oss at alle barn får omsorg, støtte og kjærlighet og blir møtt med åpne armer. Det innebærer at vi allerede fra svangerskapet bør behandle hvert potensielt barn som et verdifullt enkeltmenneske, og ikke som en diagnose vi vil bli kvitt.
av Jenny Clemet von Tetzschner, medlem av prinsipprogramkomiteen
