God klimapolitikk må verken være dyrt eller gjøre vondt
Klimakrisen omtales ofte som «vår tids største utfordring». Utfordringen med denne utfordringen er at dette ikke er noe vi kan løse nasjonalt. Trenger staten penger løses det problemet ofte ved å finne på en kreativ avgift. Er det transportbehov kan man alltids bygge ut en vei. Tiltakene kommer, de merkes, og man ser en forbedring. Klimapolitikken er derimot annerledes.
Henrik Asheim har sagt at i norsk klimadebatt kan det virke som klimapolitikk kun er bra dersom det er veldig dyrt og gjør veldig vondt. Han har et poeng. Blant de mest omdiskuterte klimatiltakene de seneste årene finner vi kjøttfri mandag. En dag i uken skal man tvinge folk til ikke å spise kjøtt. Personlig mener jeg en bedre taktikk ville være å si at på mandager kan du godt kjøpe kjøtt om du vil, men den vegetariske retten koster 10 kroner. På den måten gir man folk et incentiv til å spise vegetarisk, fremfor å tvinge dem til å gjøre det.
Uansett, kjøttfri mandag er en fillesak. Mangelen på oksekjøtt og kyllingfileter i kommunale kantiner i Oslo på mandager er ikke det som kommer til å løse klimakrisen, og nettopp dette er problemet med klimadebatten. Små tiltak med mildt tvilsom betydning for miljø får stor oppmerksomhet. Vil du ikke har et bilfritt Oslo sentrum, sier du? Da kan du umulig bry deg om miljø!
Den mest interessante miljødebatten jeg har sett i Norge, var Dagsnytt atten 1.oktober 2015. Kort oppsummert handlet debatten om bruken av biodrivstoff, som Venstres Ola Elvestuen og SVs Kari Kaski er sterke forkjempere for. Forsker i SSB, Bjarte Holtsmark, påpeker at norsk biodrivstoff er laget på norsk tre, og at klimaeffekten av å hugge norsk skog for å bruke det som biodrivstoff er negativ fordi norsk skog fungerer som et stort Co2-lager. I tillegg, når Norge må importere mer biodrivstoff fra EU, fører det til at EU må importere mer biodrivstoff laget på miljøskadelig palmeolje. Poenget til Holtsmark, slik jeg oppfattet det, er at økt bruk av biodrivstoff i Norge vil ha en negativ effekt på klima, til tross for at vi her hjemme regner det som et klimatiltak.
Det er nå debatten blir typisk norsk. Kaski svarer med at Holtsmark åpenbart er motstander av biodrivstoff, og viser til en rapport utarbeidet av FNs klimapanel som konkluderer med at verden trenger mer biodrivstoff. Problemet er bare at Holtsmark har vært med på å skrive den rapporten Kaski viser til, og veldig forenklet kan man si at verden trenger mer biodrivstoff, men Norge burde ikke produsere biodrivstoff ved å hugge norsk skog, fordi det har en negativ klimaeffekt som sluker gevinsten av å bruke mindre fossilt brensel.
Debatten illustrerer veldig godt hvordan klimapolitikken vi fører i Norge ikke er isolert fra resten av verden. Den illustrerer også hvor lett det er å kaste seg på tiltak uten å tenke over hvilke større konsekvenser de tiltakene får. Tiltak som gjennomføres i beste mening og kutter utslipp nasjonalt, kan føre til økte utslipp globalt.
Hensikten min her er ikke å løse klimakrisen og fortelle folk hva som må gjøres for å redde klima. Det er heller en oppfordring til Akershus Unge Høyre om å sørge for at de tiltakene vi foreslår, og det vi vil støtte, under behandlingen av klimaprogrammet på landsmøtet, er tiltak som faktisk får ned klimagassutslippene globalt.
