Programdebatt 2014 – Et forsvar for skolepenger
Kjære Kristoffer,
Takk for ditt innlegg om studieavgift. Selv om jeg er uenig med deg, har jeg ingen problemer med å innrømme at du har flere gode argumenter.
Aller først vil jeg klargjøre hva flertallet i programkomiteen har foreslått:
Det er i dag forbudt for norske universiteter og statlige høyskoler å ta betalt fra studentene. Det betyr at utdanningsinstitusjonene sine inntektsmuligheter er begrenset til det de får av bevilgninger fra staten og eventuelle bidrag fra private ildsjeler.
Flertallet i programkomiteen har foreslått at dette forbudet fjernes, slik at utdanningsinstitusjonene selv kan velge om de vil innføre en moderat studieavgift.
Selv om vi hadde fått gjennomslag for en slik frivillig ordning, ville antagelig de fleste institusjonene latt være å benytte seg av muligheten. Det mener jeg de selvsagt skal få lov til.
Jeg vil likevel bruke noen ord på å forklare hvorfor jeg mener det vil være smart av institusjonene å innføre studieavgift dersom de hadde fått lov til det.
Du sier helt riktig at høyere utdanning kommer hele samfunnet til gode, fordi vi er avhengig av høyt kvalifisert arbeidskraft. Det er vi begge helt enig om. Jeg mener imidlertid du ikke får med hele bildet når du unnlater å nevne at høyere utdanning også er et gode for den enkelte student.
En ting er den kunnskapen som den enkelte student tilegner seg i løpet av utdanningen, og som i seg selv er en intellektuell berikelse. På toppen av dette kommer det faktum at hvis du har fullført høyere utdanning, så vil du etter all sannsynlighet oppnå et høyere lønnsnivå enn hvis du bare har videregående opplæring. Det er derfor ikke urimelig at studenter som nyter godt av utdanningen, også bidrar til å betale for den. Snarer tvert i mot: Det er dagens ordning, der personer som har begynt å jobbe etter videregående og som gjennom sine skattepenger subsidierer de som tar høyere utdanning, som er urimelig.
De fleste toppuniversiteter i verden krever studieavgift fra sine studenter. Harvard, MIT, Oxford osv. Jeg sier ikke at norske utdanningsinstitusjoner vil bli blant verdens beste bare de begynner å ta betalt, men det er heller ingen tvil om at dersom de hadde hatt mer penger å rutte med, ville det også kommet studentene til gode. For eksempel ved at institusjonene da ville hatt råd til å tilby mer seminarundervisning, ansette anerkjente utenlandske akademikere med mer.
Dersom studentene hadde betalt studieavgift, vil institusjonene ha et effektivt incentiv til å levere bedre kvalitet på tilbudet. Fordi de da hele tiden må bevise at studietilbudet de leverer holder et så høyt nivå at studentene synes det er verdt å betale for. Klarer de ikke det, mister de ”kunden”/studenten.
Man skal heller ikke undervurdere effekten av brukerbetaling i form av studieavgift. Når man må betale for gildet, vil den enkelte student i større grad sørge for at man får valuta for pengene, og oppleve at motivasjonen øker og legger ned en større innsats. En parallell kan dras til boligmarkedet: En som eier sin egen leilighet, vil antageligvis ta bedre vare på den enn dersom han bare hadde leid den samme leiligheten.
Ti slutt vil jeg avslutte med å si at jeg er enig i at det er en verdi i seg selv at alle som vokser opp i Norge har lik tilgang til høyere utdanning uavhengig av personlig økonomi. Dette hensynet ivaretar programkomiteens flertall ved at vi også foreslår å gi en statlig lånegaranti til de som vil søke seg til en norsk utdanningsinstitusjon med skoleavgift. Da får vi i pose og sekk: Vi sikrer essensen i gratisprinsippet, nemlig at alle har lik tilgang til høyere utdanning. Samtidig bidrar vi til at utdanningsinstitusjonene får større midler til å utvikle bedre studietilbud.
Fredrik Punsvik
Leder Programkomiteen for høyere utdanning
1. nestleder i Unge Høyre
