Ny rovdyrforvaltning nå!
Unge Høyre mener tallene for hele Fennoskandinavia, ikke bare Norge isolert, må legges til grunn for rovdyrpolitikken, og vil redusere rovdyrbestanden i Norge.
Rovdyrdebatten har opplevd ny aktualitet med omfattende protester mot den gjeldende linje, hvilket har kommet til uttrykk gjennom blant annet demonstrasjoner foran Stortinget. Den nåværende rovdyrpolitikken innebærer blant annet bestandsmål for de fire store rovdyrene (ulv, bjørn, gaupe og jerv) og soneinndeling av landet. Politikken har dermed en todelt målsetning med ønske om rovdyr og beitedyrs sameksistens. Resultatet er imidlertid at beitenæringen opplever faretruende store tap og forhindres i effektivt uttak av skadedyr med et massivt byråkrati som endog baserer seg på en virkelighetsfjern politikk: Bestandsmålene er oversteget for flere av artene og soneinndelingen er dysfunksjonell.
Rovdyrene i Fennoskandinavia (Norge, Sverige, Finland, Kolahalvøyen og Karelen) danner én rovdyrstamme, og ulven er verdens 3. mest utbredte landpattedyr i arealbruk. Den norske ulven er ofte betraktet som utrydningstruet, men dette tar ikke hensyn til hverken ulvens vandring over landegrensene eller at det i realiteten ikke finnes noen egen norsk ulvestamme. Som et langt og smalt land vil rovdyr i Norge, etter dagens mål, være å betrakte som utrydningstruet nærmest uavhengig av bestandsstørrelse. I Russland er det omlag 100 000 ulv, og ulvestammen i Fennoskandinavia etterfylles herfra i den grad det blir gjort uttak. Dette er også den generelle situasjonen for de øvrige tre store rovdyrene. Ingen av de internasjonale avtalene som Norge har forpliktet seg til å følge, krever at Norge skal ha en egen rovdyrstamme med gitte bestandsmål. Det er dermed åpent for at Norge kan innlede avtaler med Sverige og Finland om felles rovdyrforvaltning.
Påstanden om at norske rovdyr lider av innavl tar heller ikke hensyn til rovdyrenes vandring og mangler dessuten dokumentasjon. På verdensbasis finnes det fortsatt ingen eksempler på små rovdyrbestander som dør ut på grunn av innavl, og teorien om dette i Norge er hentet fra kunnskap om husdyr. Alt tyder på at rovdyrene finner leveområder, mat og make selv, uten menneskers hjelp.
Kravet om biologisk mangfold er forståelig, og Unge Høyre ønsker heller ikke de fire store rovdyrene utryddet, men i rovdyrdebatten tar dette kravet hensyn til kun fire arter. ⅓ av alle utrydningstruede arter i Norge er knyttet til beitenæringen og står en uviss skjebne i møte om denne rammes ytterligere av rovdyrproblematikken. Beitedyrenes lidelser må også tas inn i bildet. Norsk institutt for naturforskning kan dokumentere at én gaupe kan ta 100–150 rein på ett år. Dette er en økonomisk belastning for både bonden og staten, og for bonden er det også en velkjent psykisk belastning. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har påvist redusert livskvalitet hos innbyggere i rovdyrutsatte områder.
Unge Høyre vil:
- Legge tallene for hele Fennoskandinavia, ikke bare Norge isolert, til grunn for rovdyrpolitikken.
- Redusere bestandene av ulv, bjørn, gaupe og jerv i Norge.
- Åpne for aktiv beskyttelse av beitedyr og jakthunder ved aktivt og vedvarende press fra rovdyr som hindrer sysselsetting, livsutfoldelse og næringsutvikling i vesentlig grad.
- Oppheve soneordningen for rovdyr og beitedyr.
- Støtte felles rovdyrforvaltning med Sverige og Finland.
