Tiltak mot tvangsekteskap – ikke kjærlighet.
Forslaget fra Utlendningslovutvalget om å innføre aldersgrense og krav om tilknytning til Norge for mennesker utenfor EØS som vil inngå ekteskap i Norge utfordrer et liberalkonservativt ungdomsparti. Liberale prinsipper om å ikke innskrenke individets frihet utfordres, men også den konservative dyden det er å være pragmatisk når man søker løsninger på viktige samfunnsmessige utfordringer – som tvangsekteskap er, blir satt på prøve.
Det er fremdeles uklart hva Regjeringens endelige posisjon vil være, men om forslaget støttes opp vil den praktiske utformingen tilsynelatende være at det stilles krav om at før en familiegjenforening må den norske statsborgeren ha fylt 21 år samt innfri en ikke enda definert indikator på tilknytning til Norge, enten i form av studie eller arbeidstid i Norge eller at det aktuelle ekteparet må ha oppholdt seg i Norge over halvparten av sin samlede alder.
Hentekteskap er ofte forbundet med tvangsekteskap, en kultur som vanskelig kan forsvares med et liberalt utgangspunkt. Tvangsekteskap er både et samfunnsproblem, fordi det hindrer intergrering i samfunnet, og et stort personlig problem – både fordi det er en krenkelse av den enkeltes rettigheter og fordi det frarøver de som rammes av det for muligheter til utdannelse og fri livsutfoldelse.
Undersøkelser viser at det er en tendens til at andregenerasjons innvandrere i større grad enn første generasjon henter sin ektefelle i utlandet, for perioden 1996-2004 var tallet rundt 75 prosent. Av disse finner nær 95 % en ektefelle med samme landbakgrunn. Tall fra ambassaden i Islamabad viser at av 436 pakistanere som søkte om innvandring til Norge etter giftermål med norskpakistaner, i perioden 2004 til medio 2005, var nesten 60 prosent i slekt med den nye ektefellen, mens 68 prosent fortalte at ekteskapet var et produkt av avtaler. Kun 3 prosent oppgav kjærlighet som motiv.
Danmark er det eneste landet i Europa som har innført en 24-års aldersgrense på henteekteskap (Nederland har en 21-års grense.) I 2001 inngikk 62,7 prosent av første- og andregenerasjons innvandrere henteekteskap. I 2005 var tallet 37,9 prosent. Samtidig steg antallet som giftet seg med etniske dansker fra 16 prosent til 24 prosent. Antallet som giftet seg med innvandrere boende i Danmark steg fra 17,3 prosent i 2001 til 29,1 prosent i 2005. Men det mest positive tallet er at antallet unge mellom 20 og 24 år som var i gang med videre utdannelse, steg fra 10 prosent til 17 prosent mellom 2001 og 2003.
En debatt om hvordan vi skal forbedre utlendingers integrering i det norske samfunnet er sårt trengt, og Unge Høyre ønsker å møte alle forslag som kan være et bidrag med en åpen og frisinnet debatt. I dette tilfellet kan de praktiske konsekvensene av forslaget virke forlokkende, men Unge Høyre mener det også er viktig å belyse andre aspekter ved forslaget – ikke minst de av en mer prinsipiell art.
Vi vil at den øverste norske myndighetsalderen i Norge skal være 18 år. Etter norsk lov vil man fortsatt, om forslaget fra Utlendningslovutvalget skal bli vedtatt, ha rett til å gifte seg. Det er kun tidspunktet for når partene i et ekteskap uten norsk statsborgerskap kan komme til Norge på permanent basis som endres. For Unge Høyre er det vanskelig å akseptere en lov som er ment å vanskeliggjøre en lovlig handling. Har vi en lovfestet rett til giftermål, så skal dette respekteres. Å møte alle innvandrere med fordommer om risiko for tvangsekteskap er dømmende og urettferdig.
Å innføre en lovgivning som tar utgangspunkt i at ekteskap ikke er frivillig bryter etter vårt syn med en grunnleggende rettsforståelse om hvor bevisbyrden skal plasseres. En slik lovgivning gjelder alle typer ekteskap, uansett om de er inngått under tvang, frivillig arrangerte eller gjort av kjærlighet. Vi ser som sterkt kritikkverdig at mennesker tvinges til å emigrere for å leve sammen med sin ektefelle og sine barn.
Unge Høyre mener bekjempelse av tvangsekteskap er viktig både for de som rammes og for integreringens egen del, men vi tror det finnes bedre måter å gjøre det på enn å innføre ett enkelt tiltak som også rammer mange som ikke gifter seg under tvang; og disse er langt flere enn de som blir tvangsgiftet. Etter vårt syn bør andre tiltak prioriteres.
Det er en rekke tiltak som er mulige å gjennomføre for å hindre tvangsekteskap, og bidra til en kulturendring i de miljøene hvor tvangsekteskap foregår. Disse koster i motsetning til et lovforslag penger. Det legger til gjengjeld til rette for at både individer og miljøer kan ta ansvar og bidra til en endring innenfra – noe vi tror er langt mer effektivt enn et lovforslag med utsettende effekt. Samtidig rammer de ikke en rekke mennesker som ikke er utsatt for problemet.
Unge Høyre vil derfor ha følgende tiltak:
- Forslaget om 21 års aldersgrense og tilknytningskrav skrinlegges.
- Koordineringsansvaret for kriseboligene må flyttes fra de ikke-statlige organisasjonene til en statlig etat.
- Sosialkontorenes rolle i forhold til ungdom over 18 år som blir utsatt for tvangsekteskap må avklares.
- Skolen må i større grad ta ansvar for å informere om hvilke rettigheter og muligheter man har i forhold til tvangsekteskap, herunder en forbedret rådgivningstjeneste.
- Det må etableres ulike, tilpassede boløsninger for de som bryter med familien. Tilbudet må innebære tett oppfølging og rådgivning fra støttepersoner.
- Som prøveprosjekt må det snarest etableres en barnevernsinstitusjon som spesialiserer seg på jenter i denne gruppen og som ikke er økonomisk avhengig av å ha fullt belegg til enhver tid.
- Det bør etableres en tjeneste med informasjon og individuell rådgivning for unge Her kan man lære fra bl.a. Sverige.
