Små våpen, store trusler

Små våpen, store trusler – mot et effektivt kontrollregime for små våpen(*)

Hver dag lever millioner av menn, kvinner og barn i frykt grunnet tilstedeværelsen av lette våpen. Hvert minutt dør én av dem. Totalt dør over en halv million mennesker som en direkte konsekvensen av spredningen av lette våpen. Unge Høyre mener at Norge må styrke sin innsats for å følge opp at våpen ikke ender opp i områder med krig, borgerkrig eller der krig truer. Spredningen av våpen er en medvirkende årsak og forutsetning for mye av de verste lidelsene som skjer i verden i dag.

Det anslås å eksistere rundt 639 millioner små eller lette våpen i dag, og det produseres ytterligere åtte millioner i året. 90 % av drap på sivile i krig skyldes små våpen. Likevel er små våpen den eneste våpensorten som ikke er underordnet noe forpliktende internasjonalt regelverk.

Norge har for å følge opp vårt image som fredsnasjon et spesielt ansvar for å delta i kampen for å bekjempe dette ondet. Vi må også rette et kritisk lys på egen våpenindustri – verdens største målt i forhold til folketall. På den internasjonale arenaen har det vært mye prat, og svært positive vedtak har blitt fattet i både FN og EU. Førstnevnte har ønsket en utredning av mulighetene for en bindende avtale om våpenhandel (ATT, Arms Trade Treaty) og EU har etablert sin Code of Conduct for våpeneksport. Samtidig har USA vedtatt strenge regler med klare intensjoner, men som dessverre har vist seg lette å omgå. Det er sårt behov for et legalt rammeverk som vil styrke allerede eksisterende forpliktelser.

De fleste våpen som i dag brukes til menneskrettighetsbrudd, kriminalitet og krigsforbrytelser er opprinnelig blitt både produsert og handlet med lovlig. 68 % av dagens handel med lette våpen går til u-land, og bare i 1999 solgte USA våpen for 6,8 milliarder til land som bedrev svært alvorlige menneskerettighetsbrudd. I 2003 overførte USA alene våpen til 18 av 25 land involver de i væpnede konflikter – ofte til begge parter. Like mye som nåværende produksjon og handel, er dårlig bevoktede og usikrede eksisterende lagre et vedvarende problem – og det mangler et system for destruksjon av våpen.

Spredning av våpen opprettholder konflikter, umuliggjør økonomisk vekst; vanskeliggjør demokrati og fungerende statsmakt; setter effektive stopper for u-hjelp; avskrekker utenlandske direkte investeringer og etablering av et levedyktig næringsliv; medvirker til alvorlige miljøødeleggelser; leder til grove menneskerettighetsbrudd; bevæpner alt fra småkriminelle til terrorister og geriljagrupper; og, dreper håp om fred og utvikling i verdens mest pressede regioner. Spesielt i regioner som har avsluttet konflikter er den fortsatte tilgangen på enkle våpen et hinder for utvikling og fred. Kilden til all denne elendigheten er hvordan de enorme mengdene og høye tilgjengeligheten av håndvåpen fjerner grunnlaget for stabil makt og defragmenterer samfunn.

Selv om solidaritet med tredje verden er et viktig motiv for handling, så er det viktig å understreke den sikkerhetspolitiske dimensjonen i dette. Senere tids forskning har understreket den tette sammenhengen mellom regionale konflikter og sikkerhetstrusler i Vesten. Geriljagrupper man tidligere så på som nasjonale fenomener viser seg å ha tett tilknytning over landegrenser og samarbeider også med terrornettverk som Al-Qaeda. I de 7 største konfliktene USA har vært involvert i de 15 siste årene har de kjempet mot en fiende bevæpnet med amerikanskproduserte våpen.

Vestlig produserte våpen er på avveie og forårsaker daglig grove menneskerettighetsbrudd, samt representerer en alvorlig sikkerhetstrussel for våre egne land. Det påligger oss et ansvar for å etablere tiltak og regimer som kan snu utviklingen og kontrollere problemet. Utfordringer er knyttet til mangelen på et legalt rammeverk, manglende åpenhet om våpeneksport og fravær av et stabilt og effektivt kontrollregime. Om dette ikke kommer på plass vil lidelsene fortsette.

Unge Høyre mener disse manglene må bøtes på og vil at Norge skal gjøre sitt for å få dette på plass. Et hinder som ofte refereres til er mangelen på en sluttbrukeravtale ved våpensalg. Dette er en garanti om at kjøper skal være bruker av våpenet, og videresalg skal kunne foretas i tråd med avsenderlandets ønsker. For å muliggjøre kontroll må alle våpen og all ammunisjon merkes, slik at opprinnelsen kan spores. Det må også etableres et kontrollregime med våpeninspektører som passer på at forpliktelsene overholdes.

Sluttbruker garantier må også kreves av Norge fra nære allierte som USA og andre NATO land. Disse er blant de viktigste eksportlandene, og vi trenger garantier på at heller ikke de selger våpen videre uten at vi har innsikt – slik det stadig rapporteres at skjer i dag.

En avtale om våpenhandel må skrives og undertegnes av flest mulig land, og den må ta klart og tydelig avstand fra salg av våpen til stater og grupper som begår grove menneskerettighetsbrudd og det må lages strengere regler for hva slags grupper som kan selges til. Den enorme andelen av opprinnelig lovlig produserte og handlede våpen som i dag propellerer konflikter og brukes til brudd på menneskerettigheter viser tydelig hvilket behov vi har for dette.

Tilstedeværelsen av lette våpen i regioner som er i eller ligger an til å bryte ut i konflikt og i regioner som akkurat er ferdige med konflikter må bekjempes. Dette kan gjøres både med programmer for innsamling – tvungen eller ikke – samt destruering av våpenlagre. Det siste er spesielt viktig, og det bør presiseres at om et behov for våpen oppstår hos krefter vi ønsker å støtte, så er denne typen våpen svært rimelige å erstatte og kostnadene vil være små.

Unge Høyre mener derfor at:

  • Norge må kreve sluttbrukeravtaler av alle land vi eksporterer til, samt jobbe for at andre land gjør det samme.
  • Alle våpen og all ammunisjon må merkes, for å muliggjøre oppfølgning av avtalen.
  • Det må etableres en solid og legalt bindende avtale om våpenhandel.
  • Dette må følges opp av et effektivt kontrollregime, som kan sørge for at forpliktelser holdes i hevd.
  • Det må jobbes for å destruere mest mulig restlagre av lette våpen, drives tvangsinnsamling av våpen i spesielt belastede områder.
  • Norge bør stimulere til frivillige våpeninnsamlingsprogrammer om vi er tilstede i soner der det kan hjelpe.

(*) Norge mangler en term som gir et dekkende bilde av det FN har kalt small arms og light weapons(SALW). Resolusjonen bruker begrepene «små» eller ”enkle» våpen i stedet for SALW, men vil tidvis omtale håndvåpen eksplisitt.