Klimakvoter

Unge Høyre mener antallet kvoter i kvotesystemet er for høyt

Dette er problemet

Norge har sluttet seg til EUs system for kvotehandel for å redusere utslipp i Norge og Europa. Kvotesystemet fastsetter en total mengde CO2 som kan slippes ut i tråd med forpliktelsene i Parisavtalen. CO2-mengden fordeles deretter på klimakvoter. En klimakvote er dermed en utslippstillatelse for CO2 (ett tonn CO2 per kvote). Når kvotene er brukt er det ikke anledning til å slippe ut mer CO2. Da er «karbonbudsjettet» brukt opp. Før det skjer, vil kvoteprisen stige og gi sterkere insentiver til teknologiutvikling og klimakutt. Prisen på kvotene blir bestemt i markedet. Dette vil sikre gjennomføringen av de mest lønnsomme prosjektene ved rift om kvotene, samtidig som systemet er dynamisk. Unge Høyre mener kvotesystemet er det beste og mest effektive økonomiske virkemidlet for å prise CO2 og for å nå målene i klimapolitikken. Klimakvoter bør i hovedsak utdeles ved auksjon. 

Ikke alle sektorer er underlagt plikt til å kjøpe klimakvoter. Det er en systemsvakhet. Vi skiller derfor mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Fastlandsindustrien, olje- og gassvirksomheten og luftfart i EU-/EØS-området er de største sektorene som er underlagt kvoteplikt. De omfatter cirka halvparten av Norges totale utslipp av CO2. Det betyr at halvparten av norske utslipp ikke omfattes av kvoteplikt. De største sektorene i ikke-kvotepliktig sektor er transport, landbruk, interkontinental luftfart og avfall. 

Unge Høyre mener antallet kvoter i kvotesystemet er for høyt. Vi er positive til EUs beslutning om å redusere utslippene i kvotesystemet med 43 prosent frem mot 2030. Samtidig mener vi tempoet på reduksjonen i antallet kvoter burde trappes opp og kvoteprisen økes betydelig. Det er grunnleggende urettferdig at noen sektorer er fritatt kvoteplikt og vi vil arbeide for at flere sektorer skal omfattes av kvotesystemet. Bare da kan kvotesystemet fungere som et godt verktøy for å nå utslippsmålene vi har satt. 

Dette er Unge Høyres løsninger

  • Arbeide for en raskere reduksjon i antallet klimakvoter enn EU hittil har lagt opp til. 
  • Arbeide for å innlemme flere sektorer i kvotemarkedet, særlig transport, landbruk og interkontinental luftfart, og beholde samme ambisjonsnivå for utslippsreduksjoner. 
  • Arbeide for å innlemme flere typer klimagasser enn CO2 i EUs kvotemarked. 
  • Erstatte drivstoffavgiftene, og innlemme salg av drivstoff til veitrafikken i kvotesystemet. 
  • Sikre en flat avgift på CO2 i sektorer som ikke omfattes av kvotesystemet. Avgiften økes jevnt og forutsigbart i tråd med klimaforliket.