Dette er problemet

Kommunene er de viktigste leverandørene av velferdstjenester i Norge: alt fra barnehage, skole, barnevern, idrett, kultur til eldrehjem. I Norge praksiterer vi generalistkommuneprinsippet. Det vil si at alle kommuner, uansett størrelse, skal tilby de samme tjenestene. Bergen kommune med 270 000 innbyggere har med andre ord de samme oppgavene som Osen kommune med 950 innbyggere. Det sier seg selv at det er vanskelig for små kommuner å levere fullverdige tjenester på alle velferdsområder. Unge Høyre vil at du alltid, uansett hvor du bor, kan regne med at du får gode tjenester.

Dette er Unge Høyres løsninger

Unge Høyre mener at kommunegrenser ikke er hellige i seg selv. Kommunegrensene må formes slik at de gjenspeiler bo- og arbeidsmarkedet og at kommunene kan levere de velferdstjenestene de er pålagt. Det oppnår vi best ved å redusere antallet kommuner i Norge kraftig. Sterke kommuner kan sikre et godt tjenestetilbud i hele Norge. 

Kommunereformen styrker kommunene, øker det lokale selvstyret og legger grunnlaget for at flest mulig oppgaver kan løses nær innbyggerne og tilpasses deres behov. Vi mener at flere oppgaver kan overtas av kommunene, og at en kommunereform vil legge bedre til rette for et mangfold av lokalsamfunn med flere muligheter, større ansvar og nye oppgaver. Unge Høyre vil vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom.

Samtidig sliter nkelte regioner og kommuner i Norge med vedvarende negativ utvikling. Dårlig økonomi, lav utdanning og høy arbeidsledighet kombineres for en større andel av befolkningen. Dette kan over tid skape sosial uro. Og det fratar mennesker muligheten til å leve det livet de ønsker. Unge Høyre vil derfor sette inn ekstra tiltak i kommunene som ikke har tilstrekkelig med ressurser til å håndtere sine egne problemer.

Unge Høyre vil:

• At folk skal bo der de ønsker, men at det offentlige skal tilrettelegge for bosetting der man kan tilby et forsvarlig tjenestetilbud.
• Tvangssammenslå kommuner som ikke har et godt nok tjenestetilbud, og redusere antallet kommuner dramatisk, hvor kommunekartet tegnes på nytt basert på nærings-, bosteds- og arbeidsmarkedsstruktur.
• Avvikle generalistkommuneprinsippet, inntil vi har en kommunestruktur hvor alle kommuner kan tilby forsvarlige tjenester.
• Legge ned fylkeskommunen, etter å ha innført en kommunestruktur som kan ivareta fylkeskommunenes oppgaver.
• Innføre et register over lavtpresterende kommuner, hvor staten setter kriterier basert på blant annet skoleprestasjoner, deltakelse i arbeidslivet, evne til å gjennomføre lovpålagte tjenester og kommunens økonomiske forutsetninger.

• At kommuner som registreres skal få en tidsfrist for å forbedre resultatene, og hvor staten gis mulighet til å sanksjonere dersom tidsfristen ikke oppfylles, herunder å sette kommunene under administrasjon eller tvangssammenslåing.
• At ingen kommuner skal ha økonomiske insentiver til å flytte innbyggerne over på statlige ytelser, fremfor kommunale.
• Fjerne kommunenes rett til å kreve inn eiendomsskatt.