Reguler bruken, ikke dingsen
Når ny teknologi skaper uro, er produktforbud det enkleste svaret. Det er sjelden det beste. Debatten om KI-briller viser hvorfor teknologiregulering bør ta utgangspunkt i handlingen, ikke i verktøyet.
Marthe Myrvang Johannessen
Unge Høyre-kontakt Sist oppdatert: 27. oktober 2026 Ca. 3 minutter lesetid
I 1890 publiserte de amerikanske juristene Samuel Warren og Louis Brandeis en av de mest innflytelsesrike artiklene i personvernets historie. Bakgrunnen var en ny og urovekkende teknologi. Det lille, bærbare kameraet, som gjorde det mulig å fotografere folk uten at de visste om det. Svaret deres var ikke å forby kameraet. De argumenterte i stedet for en rett til å bli latt i fred. Mer enn hundre år senere står vi i en lignende debatt, og spørsmålet er om vi velger det samme svaret.
Teknologisk utvikling vil alltid gå raskere enn lovgivningen. Det er i seg selv ikke et problem, men det stiller krav til hvordan vi regulerer. Når nye produkter skaper bekymring, er det fristende å svare med forbud rettet mot det konkrete produktet. Slik regulering er sjelden treffsikker. Den eldes raskt, og den risikerer å ramme nyttig bruk like hardt som skadelig bruk.
Regjeringen har varslet et midlertidig bruksforbud mot å bruke KI-briller på steder der allmennheten ferdes. Kamera og mikrofon er i dag bygget inn i en lang rekke hverdagsprodukter, fra mobiltelefoner og smartklokker til skjorteknapper og stikkontakter. At debatten likevel samler seg om ett bestemt produkt, sier mer om hva som får oppmerksomhet enn om hvor risikoen faktisk ligger.
Snikfilming med en KI-brille er verken mer eller mindre krenkende enn skjulte opptak med en mobil eller smartklokke.
Teknologien utvikler seg raskere enn regjeringen klarer å regulere den. Når reglene må tilpasses hver gang et nytt produkt kommer på markedet, risikerer de å bli utdaterte. Produktbasert regulering er lite egnet i en tid der teknologien utvikler seg raskere enn regelverket.
Det som krenker personvernet, er ikke at en kamerabrille finnes. Det er at noen filmer eller tar opp andre uten samtykke. Det er handlingen som bør reguleres, ikke verktøyet.
Mye av dette er allerede regulert. Det er som hovedregel ikke lov å publisere bilder eller videoer av andre uten samtykke, og det er straffbart å i hemmelighet ta opp samtaler man ikke selv deltar i. På de fleste arbeidsplasser vil bruk av slik teknologi i tillegg være forbudt gjennom interne personvernregler og taushetserklæringer.
Før man vurderer nye forbud, bør man derfor spørre om problemet egentlig er manglende regler, eller om det er manglende kunnskap om og håndheving av reglene vi allerede har.
Regulering har også en kostnad som sjelden blir synlig, nemlig nytten som går tapt. KI-briller kan bli viktige hjelpemidler for blinde og svaksynte, for eldre som bor alene og for andre som trenger støtte i hverdagen. Et forbud som stanser slik teknologi, innskrenker friheten og selvstendigheten til nettopp de gruppene som har mest å vinne på ny teknologi.
Høyres Studenter mener at produktforbud er feil vei å gå. Vi trenger teknologinøytral regulering som beskytter personvern og sikkerhet, som er forholdsmessig og som er robust nok til å håndtere teknologier vi ennå ikke kjenner.
Warren og Brandeis forsto dette for over hundre år siden. Vernet må knyttes til det som faktisk krenker, ellers må loven skrives på nytt for hver ny oppfinnelse. Det prinsippet er like riktig i dag.
Reguler bruken, ikke dingsen.
