Skal vi tillate kunstig befruktning av enslige?

På Landsmøtet 21. – 23. juni skal vi vedta et nytt program. Programmet «Det viktigste først», prøver å finne dagens svar på morgendagens utfordringer. Et av punktene komiteen er uenig om, er om vi skal tillate kunstig befruktning eller ikke. Sondre Hillestad, representerer mindretallet i komiteen, mens Ola Svenneby representerer flertallet.

Mindretallets begrunnelse

Mindretallet mener det er to grunner til at man burde tillate assistert befruktning av enslige. Den første er at det bør være grenser for hva storsamfunnet sier at enkeltmennesket ikke får gjøre med egen kropp. Den andre er at velferdssamfunnets bærekraft er avhengig av høyere fødselsrate, og at vi da må ta alle virkemidler i bruk for å nå det målet.

Unge Høyres tre grunnpilarer er frihet, mangfold og toleranse. Alle tre verdier underbygger hvorfor man burde tillate assistert befruktning av enslige:

• Det er en frihetsinnskrenkning å si til noen som gjennom moderne teknologi har muligheten til å få barn, at de ikke kan få det.
• Mennesker er forskjellige, og dette medfører et mangfold av familieformer.
• Og selv om man er uenig i valget noen andre tar, skal man fortsatt tolerere at de tar det valget.

Derfor mener mindretallet at Unge Høyres ideologiske fundament tilsier at man burde åpne for assistert befruktning av enslige. Politikk oppstår likevel når prinsipper møter virkeligheten. Det er dermed ikke selvsagt at ens ideologiske utgangspunkt er riktig i møte med samfunnets realiteter.

I dette tilfellet er likevel realiteten at Norge trenger mange flere barn. Vi trenger flere hender i arbeidslivet og flere skattebetalere, om velferdssamfunnet vårt skal gå rundt, også i fremtiden. Assistert befruktning av enslige vil på ingen måte løse problemet alene. Dessverre har vi en kultur hvor alt for mange ser ned på det å få barn, eller utsetter valget for lenge.

Men da har vi faktisk ikke råd til å si nei til kvinner som ønsker å bli mor, bare fordi de ikke har en partner.

Flertallets begrunnelse

Det er ingen menneskerett å få barn. Samtidig finnes det ingen mer grunnleggende behov, enn å ønske egne barn. Vi skal derfor ha dyp respekt for alle som gjør det de kan, for å få oppfylt ønsket om barn. Selv om det er med metoder som vi er motstandere av. Alle barn som har blitt satt til verden skal også ha samme verdi, uavhengig av hvordan de ble til. Likevel bør staten primært tilrettelegge for best mulig forutsetninger, når den bidrar til å sette barn til verden. 

Vi vet at barn med én forelder kan være mer sårbare, dersom noe uforutsett skulle skje. De har gjerne få omsorgspersoner, og et mindre nettverk rundt seg. I seg selv er ikke det til hinder for en fullkommen og lykkelig barndom. Men det kan bidra til en usikkerhet som staten ikke bør bidra til. En ramme rundt familien har vist seg å være det beste. Derfor bør vi også tilrettelegge for det.  Punktet bør derfor ikke nevnes i programmet.