Reisebrev fra Skopje

16. november var det duket for nok et rådsmøte i YEPP. Reisen gikk til Nord-makedonias pærle, Skopje. Turen ble preget av uforutsette hendelser, ville gatehunder og imperialisme.
Reisefølgets konklusjon: Vi blir aldri vant til å være de mest liberale og pro-palestinske i et rom

16. november var det på tide med et nytt europeisk eventyr. Som medlem av YEPP, ungdomspartiet til sentrum-høyrekoalisjonen i Europaparlamentet, deltar Unge Høyre jevnlig på rådsmøter (Council Meetings) hvor vi diskuterer og vedtar internasjonal politikk sammen med søsterpartier fra hele Europa.

Denne gangen gikk turen til Nord-Makedonias hovedstad, Skopje. Temaet for helgesamlingen var «Vest-Balkans utfordringer». Før avreise var det verken lett å si hvilke land som utgjør «Vest-Balkan» og hvilke utfordringer disse landene har.

Internasjonalt ansvarlig, Håvard Clementz, andre nestleder Emma Erlandsen og leder (men i denne sammenheng visepresident i YEPP) Ola Svenneby dro tidlig om morgenen fra Oslo. I det toget trillet inn på Gardermoen ble Håvard fort litt stresset.

Et pass er nemlig ganske avgjørende når reisen går til et land som verken er medlem av EU eller Schengen. Og passet til Håvard:

Det lå hjemme.

Reisefølget ble dermed raskt redusert med en tredjedel, og det var kun Emma Erlandsen og Ola Svenneby som dro på tur. Litt svinn må en jo regne med.  

Vel fremme i Skopje, bar det raskt til hotellet hvor middagen ble servert. Arrangørene hadde sørget for åpen bar, fingermat og foredrag om Nord-Makedonias posisjon i Europa. Og dermed ble Makedonia et tema for samlingen.

Regionen Makedonia utgjør nemlig dagens Nord-Makedonia og en del av Hellas. Dette er regionen hvor Aleksander den Store regjerte og kom fra. Aleksander var som kjent makedoner. Men i makedoner som i greker. Ikke som dagens makedonere, som er et slavisk folkeslag som snakker et språk som ligger mellom bulgarsk og serbisk.

Dette stopper likevel ikke dagens slaviske makedonere fra å ha en gigantisk statue av Aleksander den store på hovedplassen i Skopje. Og de forsøker fremdeles å hevde at Aleksander den store var slavisk makedoner. Dette til stor irritasjon for grekerne. Faktisk stikker irritasjonen så dypt at Hellas nektet Nord-Makedonia medlemskap i NATO før landet formelt tok navnet Nord-Makedonia. Navneendringen kom for noen år siden, og Nord-Makedonia ble dermed medlem av alliansen.

Uenighetene var ikke over av den grunn.

Dagen etterpå, på fredagen, fikk vi først omvisning i det lokale parlamentet, før turen bar til hovedkontorene til det lokale partiet. Hovedkontoret var et gigantisk bygg, og vi ble fortalt at rundt 200 mennesker var sysselsatt for partiet. Hvorav ti av dem jobbet i resepsjonen.

Rundt om i gangene og i møterommene hang det flerfoldige kitschmalerier. Altså nasjonalromantiske malerier som skal fremstille den gamle nasjonen Makedonia, og avgjørende, historiske hendelser. Alle maleriene var malt mellom 2014 og 2016.

I møterommet vi holdt til, hang det i den ene enden et gigantsk maleri. Det var rundt to meter høyt, og fire meter bredt. Maleriet viste fem menn som befant seg i en stue en gang på 1800-tallet. De stod rundt et bord, og pekte mot et kart av Europa. Og på dette kartet var regionen Makedonia – altså både landet og den delen som ligger i dagens Hellas – farget lilla, mens resten av landmassen på kartet var grått. Nokså uskyldig tenker kanskje du?

Men så feil kan du ta.

For dette kunne ikke grekerne finne seg i. Hvordan kunne vi akseptere å ha tilholdssted hvor imperialistiske trusler ble fremsatt på høylys dag! Dette var jo imperialistisk nasjonalisme, som åpenbart tok til orde for å innlemme deler av Hellas inn i dagens Nord-Makedonia.

Her måtte YEPP-styret på banen, forlangte grekerne.   

Da lørdagen kom, og dermed selve rådsmøtet, måtte derfor YEPP-ledelsen komme med en uttalelse om at vi tar avstand fra imperialisme og forherligelsen av folkerettsstridige landegrenser.

Uttalelsen fikk tilslutning både fra Nord-Makedonia og Hellas. Ola holdt kjeft under diskusjonen. Det var nok klokt.

Etter at vi hadde forhindret borgerkrig mellom Hellas og Nord-Makedonia, var det på tide med resolusjonsbehandlingen. Det man jo faktisk reiser til YEPP-møter for å jobbe med.

Resolusjonene – altså forslagene til ny politikk – har faktisk innvirkning på politikken i Europa. Blant annet fordi lederen av YEPP møter i gruppemøtene til EPP, og kan påvirke politikkutviklingen i Europaparlamentet.

På menyen var resolusjoner om innvandringsstopp (for ordens skyld var denne sendt inn av noen andre enn Ola), anti-terrorpolitikk og en uttalelse om Israel og Palestina. Særlig sistnevnte resolusjon ble debattert inngående.

I YEPP er Unge Høyre både nokså radikale og liberale for enkelte. Vi var nemlig opptatt av at uttalelsen var nødt til å adressere både folkeretten, og at to-statsløsningen er det endelige målet for at konflikten skal ta slutt.

Det var det ikke alle som gikk med på. Men nok til at vi fikk med oss flertallet.

Vi vant voteringen 15-13, og beveget dermed YEPP i en litt mer nyansert retning. Eventuelle Israel-venner trenger likevel ikke bekymre seg. Resolusjonen slår også fast at YEPP anser Israel for å være vår viktigste allierte i Midtøsten, og at vi støtter deres kamp mot Hamas.

Unge Høyre blir nok aldri vant med å være det liberale alibiet i rommet. Heldigvis var innvandringsdiskusjonen rett før diskusjonen om Israel og Palestina. Slik at særlig Ola hadde litt å gå på.

Etter rådsmøtet var omme var det sosial omgang og middag som gjaldt. Og både Ola og Emma fikk nye bekjentskaper. Blant annet en gatehund som fulgte oss hjem.

Siste dag rakk vi en kjapp tur innom Burger King, etter at vi hadde sett gamlebyen. Og mer enn det var det vel egentlig ikke å se i Skopje. Som jo for så vidt er interessant i seg selv.

I februar går turen til Tsjekkia. I alle fall for de av oss som husker pass.

Vi gleder oss allerede.