– Tett i pappen

Skrevet av Håkon Snortheim

Det skjer titt og ofte at Helsedirektoratet tar seg et glass med selvtillit for mye. Be meg om å røyke mindre, be meg om å trene mer, men frata meg ikke pappvinen. Det finnes grenser for hva staten skal begrense og detaljstyre.

Nok en gang har Helsedirektoratet skjenket oss et nytt dumt forslag. Sist sa direktoratet at sigaretter i tipakning var en trussel mot folkehelsa. Folk ville røyke mer. Terskelen for å kjøpe en tjuepakning var nemlig så høy at den ville føre til mindre røyking. Nå er det pappvinen som står for tur, men denne gangen er det for mye av det gode. En tank med hele tre liter vin var dråpen som får vinglasset til å renne over. Terskelen for å kjøpe for mye vin er i følge Helsedirektoratet farlig lav. Men for all del; heller dobbeltmoral enn ingen moral.

Oppfinnelsen pappvin er ny. Samtidig som salget av pappvin har økt, har konsumet av alkohol i Norge gått ned. Tallgrunnlaget til Helsedirektoratet må derfor være så stygt at man trenger ølbriller for å like det. Når alkoholforbruket i Norge går ned, viser det at vi tar ansvar selv. Da er det ikke nødvendig å fremstille drikking av vin som en synd.

Vi kan med skrekk og gru se tilbake på 1920-årene, da staten sist skulle ta ansvar for nordmenns drikkevaner. Vi vet alle hvordan det gikk, og man erkjente til slutt at litt alkohol må til for å holde nordmenn ved godt mot. For å ikke gi helt frie tøyler innførte man høye avgifter, begrensede åpningstider og forbud mot alkoholreklame. Det lille handlingsrommet som er igjen, må vi få lov til å bruke. Synden i sofakroken er vår egen.

Direktorater med mye penger og mange ansatte er oppskriften på en farlig cocktail med overformynderi og detaljstyring. Statens viktigste oppgave er å gi frihet, ikke å innskrenke den. Derfor bør staten oftere ta et steg tilbake, se helheten og fokusere på det som virkelig betyr noe. Jaget etter å begrense skaderisiko nærmer seg en grense – en grense som symboliserer sunn fornuft. Der Helsedirektoratet mener at pappvin er usunt, mener jeg at Helsedirektoratets menneskesyn er usunt. Forslaget viser en grunnleggende mistillit til mennesket som individ og samfunnet som institusjon. Derfor er ikke forslaget verdt pappen det er skrevet på.

Idiotien stopper ikke der. Forslag som dette skaper ikke bare en absurd debatt, det undergraver også de virkelige utfordringene helsevesenet vårt står ovenfor. Pappvin er i realiteten kun en promille av disse. Når antallet mennesker som sliter psykisk øker, er ikke forbud mot pappvin løsningen. De som sliter med alkohol vil få tak i den uansett. Da har det ikke noe å si om vinen selges på papp, flaske eller pose. Om den selges på taxfree, i Sverige eller på Vinmonopolet.

Oppgaven til Helsedirektoratet skal ikke være å forby alt som kan være farlig. Den skal være å gjøre oss oppmerksomme på dem. Kvoten for dumme forslag fra Helsedirektoratet er neppe full. Men én ting er sikkert: Min tørst er i hvert fall slukket.


Dette leserinnlegget ble publisert i NA+ mandag 4. februar 2019.