Sandras tale til landsmøte 2018
Dirigenter, kjære landsmøte
Kjære Unge Høyre!
Jeg tenkte å begynne hele denne talen akkurat som vi pleier å begynne innlegg i skoledebattene: Med en liten spørreundersøkelse i salen, så nå må dere følge med.
Opp med hånda alle som _ikke_ var på landsmøtet i Bergen for to år siden.
Ok.. Det har skjedd litt.. siden sist!
Ikke bare vant vi valget. Vi ble historiske. Erna ble gjenvalgt. Hun har blitt den lengst-sittende statsministeren fra Høyre noensinne. Vi har fått Venstre inn i regjering.
Men så har det skjedd litt andre ting også.
Når vi er samlet på Gardermoen denne helga her er det noe av det fineste med Unge Høyre. Vi er her for å diskutere politikk. Komme frem til hva vi vil gjøre med olja under bakken utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Diskutere om vi burde ha en tredje rullebane rett her borte. Noen er opptatt av om ulvesona skal bestå, mens andre er mest opptatt av han fyren hun møtte på sommerleir i fjor. Skal vi fortsatt ha monarki i Norge, skal vi tillatte juridisk abort? *kremt nei*. Skal vi legalisere og regulere narkotika, skal man ha jernbane helt til Tromsø, og hvor langt går egentlig ytringsfriheten.
Dette er noe av det som er Unge Høyre. At vi samles her inne i denne salen som etterhvert kommer til å bli så svett at SU ville sagt det ikke går an å ha eksamen her inne. At vi møter igjen folk vi møtte på sommerleir i fjor, på nord Norge-konferansen, på et landsstyremøte. At vi finner politiske allianser på tvers av fylkesgrenser, møter nye folk, diskuterer politikk.
Og jeg er skikkelig lei meg for at det i vinter var sånn, at Unge Høyre ble forbundet med andre ting enn dette. Jeg veit at vi banket ikke tusenvis av dører for Høyre i valgkampen, sleit oss gjennom noen ganske tøffe skoledebatter, kjemper for vår politikk i kommunestyrer, fylkesting, opp mot stortinget og regjeringen, vi arrangerer ikke debatter og underskriftskampanjer, verver nye medlemmer til det vi mener er verdens beste ungdomsorganisasjon,
vi skriver ikke leserinnlegg når vi skulle lest til eksamen eller sitter inne i 30 grader en helg, for en organisasjon med en fyllekultur hvor vi ikke er greie med hverandre. Vi her inne veit at det ikke er sånn Unge Høyre er, og det er ikke sånn Unge Høyre skal være.
Vi skal ha all mulig respekt og forståelse for at for noen var det ikke greit å være i Unge Høyre, og at for noen er ikke dette «over». Det sitter her inne og det kommer til å gjøre det en stund til. Og det er helt greit.
Vi skal alltid diskutere hva vi kan gjøre for at Unge Høyre skal være et trygt og bra sted å være, men fra min side, utad, er det nok nå. Det er nok spørsmål og svar om vinteren som har vært, om januar og februar, om metoo og om hva det har gjort med Unge Høyre. Vi må få snakke om hva Unge Høyre er og hva vi skal være. Vi er ungdomspartiet til det største partiet i Norge. Vi skal være det viktigste ungdomspartiet i Norge. Vi skal hele tiden komme med ny politikk, holde Høyre i øra og minne dem på hvorfor vi skal styre landet. Unge Høyre er mye, men vi er alt annet enn en ukultur eller en evigvarende fyllefest der vi ikke oppfører oss fint mot hverandre.
Mens vi er samlet for å ha landsmøtet vårt så skjer det store og viktige ting i verden. Vi har sagt det før, men Norge er plassert på gangen mens store nasjoner som Frankrike, Tyskland, Spania, og foreløpig England møtes. Det betyr ikke at ikke det vi gjør her inne er viktig, men det er noe som er større enn oss! Jeg veit ikke hvor mange av dere som så åpningskampen i VM for litt over en uke siden, men det er noe innmari trist når det like gjerne kunne verdensmesterskap i å være mest rævva på ytringsfrihet, demokrati eller rettigheter for minoriteter. Omtrent samtidig kom nyheten om at mindreårige immigranter på grensen til USA ble skilt fra foreldrene sine og satt i egne fengsel for barn. Ungarn vedtok denne uka en ny lov som sier at dersom du hjelper en flyktning med penger kan du få opptil et år i fengsel. Ikke dersom du hjelper en fremmedkriger, en terrorist, en straffedømt, men hvis du hjelper en som kommer til landet ditt fordi han flykter fra krig i sitt eget hjemland.
Jeg vet at innvandring er noe av det som skiller et liberalkonservativt parti, og det er ofte noe av det som skiller oss her inne mest også.
Vi kan være rykende uenig om detaljer i innvandringspolitikken. Hvor mange kvoteflyktninger skal vi ta mot. Hvilke prinsipper skal ligge til grunn for oppholdstillatelse. Hva skal vi forvente av mennesker som kommer til Norge? Hva skal til for at Norge sier at greit, du har behov for beskyttelse. Hva skal til før vi sier at du har ikke behov for beskyttelse? Innvandring og integrering er noe av det som diskuteres MEST på Stortinget, og det er bra, men det som _Ikke_ er så greit.
Er at Jon Helgheim fra Frp og Masud Garakhani fra Arbeiderpartiet har en ganske stygg og usjarmerende konkurranse om å være den absolutt strengeste gutten i klassen.
Hvis Frp foreslår forbud mot Niqab i undervisningssituasjoner foreslår Arbeiderpartiet forbud mot Niqab hvis du skal krysse Blindern i Oslo. Hvis Frp foreslår forbud mot Niqab for de som jobber i barnehagen vurderer AP om ikke de også skal innføre forbud mot niqab i barnehagen.
Jeg lurer på to ting: 1: Hvor har Arbeiderpartiet noensinne sett en femåring i niqab, og 2: Hvor er AUF.
Det kan være helt greit å mene de tingene Arbeiderpartiet gjør, men jeg er litt usikker på om AUF faktisk mener at vi skal ha asylmottak i Afrika og ikke la mennesker på flukt søke asyl i Norge.
Så, hvor er de? Hva mener de? Jeg skjønner at de sikkert har et håp om å stjele stemmer fra Frp, men at ikke AUF står opp mot retorikken og forslagene fra Arbeiderpartiet er ganske utrolig.
Jeg har sett AUF i to TO debatter i år: En der de foreslår å fjerne lekser. Og en der de foreslår å øke pensjonen ETTER at Unge Høyre sa at det var en dårlig ide. De har altså klart å tenke to tanker: Nå må vi mene det motsatte av Unge Høyre, og: Denne ideen stjeler vi fra SU. Jeg synes egentlig at ingen av delene er særlig imponerende. Jeg har faktisk sett de i en debatt til: Om vi skal fjerne karakterer i skolen. De har altså klart å stjele hele to ideer fra SU.
Og det er en ganske skummel utvikling! Men det gjør også at vi får opp noen ganske tydelige skillelinjer i skolepolitikken. For når AUF roper om at vi må slutte med lekser – da skal vi fortelle dem at for de aller, aller fleste elever er det bra å lære seg repetisjon, selvstendig jobbing, og det er bra å ha lekser.
Når AUF snakker om nærskoleprinsippet skal vi fortelle dem at det er elevene, og ikke politikerne som burde bestemme hvilken skole du skal gå på. Når Sosialistisk Ungdom snakker om respekt for fritiden til elevene så skal vi slå i bordet og fortelle dem at det er pokker ikke respekt for noens fritid å innføre heldagsskole. Nå senterungdommen vil fjerne PISA-prøvene skal vi nekte dem å isolere Norge og norske elever fra verden rundt oss, vi skal kjempe for mer kunnskap og vi skal fortelle dem at hvis vi ikke tester hva elevene kan så veit vi heller ikke hva de mangler.
Og ja, vi skal fortsatt forsvare fraværsgrensa.
Når ungdomspartiene på venstresida sier at vi vil piske syke elever på skolen og at vi ikke bryr oss om de svakeste, så skal vi fortelle dem at det siste du trenger hvis du er psykisk syk og ligger under dyna, det er at læreren din, foreldrene dine og medelevene dine sier: Bare bli der. Bare bli der. Vi trenger deg ikke, vi savner deg ikke, vi er ikke opptatt av at du skal bli frisk. At du skal komme deg tilbake på skolen.
Nei, man blir ikke friskere av en fraværsgrense. Men den gjør at du faktisk må få hjelp. Det verste vi kan gjøre mot elever som er syke er å gi dem opp. Og det er ikke sånn at sjansene for at du ikke fullfører 3. klasse øker litt hvis du er hjemme, men så går det over. Neineinei. Det stopper ikke der. Sjansene for at du faller fullstendig utenfor øker. Og sjansene for at du faktisk ikke kommer deg inn i jobb, øker.
Og det som er innmari skummelt, landsmøte. Er at vi hvis du i tillegg er gutt øker sjansene for disse tingene enda mer. Denne helga skal vi diskutere ganske mange rettigheter. Jeg skal ikke begynne debatten her men jeg vil bare si at når noen på dette landsmøtet for eksempel snakker om kvinners rett til å bestemme over egen kropp – så betyr ikke det at vi har glemt at det sitter mange tusen gutter og menn som vil endre kroppen sin. Eller at gutter topper omtrent alle drittstatistikker som finnes. Det er ikke sånn at man går tom for solidaritet eller at man kun kan bry seg så mye om likestilling eller om rettigheter og muligheter for alle. At vi bruker opp ei kvote når vi snakker høyt om en ting. Snarere tvert imot. Det er ikke noe mer greit for meg som jente at gutta faller fra, men det burde gjøre en del av dere forbanna. Det burde gjøre dere eitrande forbanna at det er gutta som faller fra i skolen, gutta som havner i NAV-kø i stedet for i arbeid, gutta som havner på kjøret, at det er gutta som er sterkt overrepresentert i fengsel, at det er gutta som taper retten til å være sammen med barna sine, og ikke minst, at det er gutta som topper selvmordsstatistikken.
Det betyr ikke at jeg slutter å synes det er urettferdig at kvinner fortsatt tjener mindre enn menn, eller at det er veldig mye vanskeligere for meg å få en jobb som snart gift 26-åring enn det er for Kristoffer Gustavsen. Eller Syver. Eller Daniel.
Gutta må begynne å snakke om hvorfor ting er vanskelig, og hvorfor de ikke har det bra med seg sjøl, og det er på tide at vi bretter opp ermene for gutta som faller utenfor.
Om 443 dager er det valg igjen. om 443 dager skal vi farge landet blått, sparke de røde ut av kommunestyrer over hele landet, og få rekordmange unge folkevalgte. Først skal vi fylle programmene med Unge Høyre-politikk, så skal vi fylle valglistene, og så skal vi fylle de kommunestyresalene med unge, flinke folk.
Unge, flinke folk som skal få gjennom Unge Høyre – politikk, og som ikke minst skal minne de voksne om hva som er Høyre-politikk.
Når kommune etter kommune med høyre-politikere innfører eiendomsskatt – da har de glemt at de skal føre Høyre-politikk. Når kommune etter kommune ikke tar vare på naturen eller orker å ta kostnaden med å få ned egne utslipp – da skal vi minne dem på at de skal føre Høyre-politikk. Og når Høyre-kommuner ikke gidder å veive regnbueflaggene under pride skal be dem om å get in line og flagge det regnbueflagget fra alle kommunale flaggstenger. Når Høyre-politikere samarbeider med Arbeiderpartiet, SV eller RØDT for å få posisjoner. Da burde vi vurdere om de skal få beskjed om å se seg om etter et nytt parti. Nei. Vi kan ikke samarbeide med RØDT i en kommune fordi det RØDT egentlig vil er å storme rådhuset og innføre planøkonomi. Nei, vi kan ikke samarbeide med SV fordi de er næringsfiendltige, de tror ikke på privat kapital, eller private barnehager for den sakens skyld. Og hvis Høyre sier at: Tja. Vi kan godt samarbeide med arbeiderpartiet i kommunen – da bør de faktisk vurdere å starte en bygdeliste. Da skal de uansett ikke føre Høyre-politikk. Det viktigste for oss skal være at vi får gjennomslag for så mye som mulig av vår politikk, men vi kan faktisk ikke sitte og se på at Høyre blir et parti som lar makt for maktens skyld bli viktigere enn hvilken politikk man fører.
Landsmøte: denne våren har vi vært rundt på skoler i hele landet og fortalt elevene at det finnes over 4000 grunner til å være med i Unge Høyre. Vi som sitter her inne kan ha veldig forskjellige grunner til hvorfor vi er med, men jeg tror vi kan være enige om et par ting: Unge Høyre skal være det viktigste ungdomspartiet i norsk politikk. Når Høyre går tomme for ideer, eller får litt for mange ideer, eller glemmer fullstendig at vi egentlig er enige om at det finnes en liten ting som heter grenser for politikk. da er det vår jobb å si fra.
Det må være oss som passer på at Høyre faktisk gjennomfører en politikk for et bærekraftig velferdssamfunn – OG det er oss, den første generasjonen som føler klimaendringene på kroppen, og den siste som kan gjøre noe med det, som må minne Høyre på at et bærekraftig velferdssamfunn ikke kun gjelder økonomi, men at det også gjelder klima og miljø. Dagens voksne, som skal etterlate oss et samfunn som er i bedre stand enn da de selv tok over kan ha masse penger på bok, men de må også etterlate seg en planet det går an å leve på.
Denne helga skal vi vedta prinsippene Unge Høyre skal legge til grunn for politikken vår. Vi skal vedta en ny klima og miljøpolitikk for fremtiden, og vi skal faktisk også feire oss selv, det har vi fortjent. Jeg gleder meg til et bra landsmøte der vi skal se fremover, og der vi skal snakke om det Unge Høyre er og det Unge Høyre skal være.
Takk for meg.
