Vedtatte Resolusjoner fra Rogaland Unge Høyres Representantskap 20.12.2017

Frihet under ansvar i skolen

PISA rankingene har gitt oss et klart tegn om at den Norske skolen må endres. Vi er det landet i verden som bruker mest per elev, og da burde vi kunne forvente mye sterkere resultater. For å oppnå disse resultatene må vi se til de beste landene i verden, og bevege oss i deres retning. Ser man på de topp 10 landene i PISA rankingene, ser man at 7 ut av de 10 landene, spesialiserer skolene sine mye tidligere. Samtidig ser vi også at motivasjonen i skolen faller når en begynner på videregående og at flere henger bak i fag de allerede slet med på grunnskolen. Gjennom kunnskapsløftet skal alle elever lære seg grunnferdighetene de trenger gjennom hele livet men vi ser at det fortsatt er mange som sliter med å lære seg grunnkunnskap som lesing, skriving og regning. Samtidig opplever mange å få svake karakterer i fag som er unødige i deres studieretning. Fysisk aktivitet vil alltid være nødvendig for å holde god folkehelse men for elever som ikke velger idrett veien kan det oppfattes som skoletid som kunne vært brukt akademisk. Det er også lite fokus på kartlegging ved oppstart av videregående, som gjør at vi har liten oversikt over elevers kunnskap; styrker og svakheter når dem begynner. Dette er noe som ofte blir klart senere i første og i verste fall siste året.

Friheten til å velge er viktig i skolen ikke bare livet. Det e å kunne velge fag ut i fra styrkene gjør ikke bare bedre skoleresultater men kan også gi bedre motivasjon til å fullføre. Det er viktig med grunnkunnskaper men på et punkt må man sette inn støtet for at alle elever når sitt potensial og sine ambisjoner. Vi hører ofte mye prat i media og av politikere om «de svake elevene», realiteten er at alle elever har ulike styrker og svakheter, vi må dyrke elevenes styrker og ikke minne dem på deres svakheter.

Denne innordningen vil være et system som handler om at alle skal lykkes, men i dag er gjennomsnittspoeng ved fullført grunnskole for gutter karaktersnitt på 3,8. for at vi skal bli flinkere må vi la rådgivere, skole og foreldrene jobbe sammen for å utvikle en studieplan som gjør at eleven fokuserer på de fagene de er best i. Skal alle elever lykkes må de få jobbe med de fagene de trives best med, leverer best resultater og passer med ambisjonene deres.

«Etter 10 års skolegang skal alle elever ha fått med seg de verktøyene de trenger for å klare seg resten av livet» Thorbjørn Røe Isakssen. Når du begynner på videregående skal du kunne begynne å drive med det du skal drive med etter videregående, dem som mangler forkunnskaper til ulike fag skal ha muligheten oppnå den kunnskapen de trenger for å drive med det de ønsker på videregående. For å at elevene skal kunne kjenne sine egne evner og få rådgivning i dette må vi ha kartleggingseksamen ved oppstart på videregående skolen slik at man lettere kan velge de fagene som passer best.

Aktivitet blant ungdom er utrolig viktig og ettersom kroppsøving blir et valg fag i skolen så må alle elver som ikke har kroppsøving som fag loggføre aktivitet etter skolen. Vi må selv kunne bestemme om vi ønsker å bruke skoletid på faglig eller aktivitet og estetisk arbeid. Fritidsaktiviteter kan gi like stort utbytte for ungdoms folkehelse som faget kroppsøving. Det viktigste er aktivitet ikke hvor og når aktiviteten foregår om det er skolen eller fritid.

Mange kan være usikre på hva de ønsker og man ser at noen velger feil når de skal ha valgfag. For å hindre at elever må gå om igjen på videregående viss man mangler et fag skal alle elever som ønsker å justere studieretning få mulighet til å ta privatist eksamen gratis når de tar nye fag og eventuelt melder seg på forkurs før de påbegynner universitetet.

Alle fag ved unntak av grunnfagene blir endret til valgfag slik at de blir valgfrie for eleven fra og med 9 klasse. Grunnfagene utvalgt er matte, norsk og engelsk slik at alle elever har en grunnkompetanse før de påbegynner videregåendeskole. Fra og med første videregående skole blir alle fag om til valgfag som elevene kan plukke fritt sammen med rådgiver og foreldrene slik at det passer inn i en studieretning. For å vite elevens nivå i de ulike fagene skal alle ha en kartleggingseksamen som legges ved karakterene fra ungdomsskole. Dette skal skape et bilde av elevens evner. Kroppsøving blir valgfritt men ved å velge bort kroppsøving skal man loggføre aktivitet etter IB modellen. Ved mangel på forkunnskap til universitetet skal alle som vil endre retning ha tilgang på forkurs som skal tilbys i flere fag, og alle skal ha tilgang på gratis privatist eksamen i de fagene de trenger for å endre studieretning. Alle elever skal ha lov til å lykkes med innordningen blir dette en garanti.

Rogaland unge Høyre mener derfor:

• Gjøre alle fag om til programfag etter eget valg fra 9 klasse med unntak av grunnfag
  
• Beholde grunnfag som Norsk, matte og engelsk i 9 og 10 klasse
  
• Sette krav om fysisk aktivitet som kan godkjennes gjennom skolen eller fritidsaktiviteter
  
• Gjøre alle fag om til programfag etter eget valg fra første året på videregående
  
• Sette nasjonale krav for programfagene, om ikke oppfylt, gjør at skolen skal gi grunnfag som tillegg til andre programfag
  
• Innføre kartleggingseksamen om grunnkunnskaper ved skolestart første året ved videregåendeskole
  
• Alle elever skal ha rådgivningstime med rådgiver og foreldre om valg av fag og studieretninger etter avlagt kartleggingseksamen
  
• Etablere flere ulike forkurs før opptak til universitetet
  
• Gjøre privatist eksamen gratis ved førsteforsøk i endring av studieretning
  
• Ha Nasjonale retningslinjer for hvilke fag skolene kan tilby.

 

Ex.phil må bort fra norske universitetsutdannelser

Examen philosophicum eller ex.phil. ble innført ved Københavns Universitet i Danmark-Norge i 1675. Ex.phil.-studiet kunne tidligere vare opptil 3 semestre, mens det i dag er på en tredjedels semester i Norge. I Danmark ble ex.phil avskaffet i 1971. Ex.phil startet som et innføringsfag som måtte bestås før studentene fikk begynne på spesialiserte studier.

I dag er Ex.phil et rent filosofifag, men det startet ikke slik. Historisk har ex.phil bestått av fag som historie, matematikk, naturfag, latin, gresk, fysikk, kjemi og astronomi, i tillegg til filosofi. Dette resulterte i graden cand. Philos. Nå gjenstår bare filosofiske tema, og det er ikke lenger et krav om å bestå ex.phil for å begynne på spesifikke universitetsstudier, men heller et krav for å bestå. Noen studier legger til og med ex.phil til siste semester, og formålet med ex.phil som forberedende eksamen er forsvunnet.

Hensikten med ex.phil er å utvikle studentenes evne til å forholde seg reflektert til vitenskapene i dag, samt å gi studentene grunnlag for å reflektere over etiske problemer man støter på i universitetssammenheng og i samfunnet for øvrig. Dette er ikke veldig ulikt religionsfaget på VG3 på studieforberedende program, der læreplanen blant annet sier at «føre dialog med andre om aktuelle etiske spørsmål» og «forklare sentrale etiske begreper og argumentasjonsmodeller og gjenkjenne og vurdere ulike typer etisk tenkning». Filosofi og etikk er ett av fire hovedtemaer i religionsfaget, og man bruker mye tid på flere av emnene som tas opp i ex.phil.

Mange studenter gruer seg til ex.phil, og strykprosenten er svært høy. Dette forteller om et fag som har mistet relevansen, og dermed også interessen til studentene. Faget har gått helt bort fra den opprinnelige hensikten som forberedende emne, og er for mange av studentene et nødvendig onde. Det er på tide å følge etter Danmark og avvikle ex.phil, og heller legge større vekt på disse emnene i Religionsfaget på videregående.

Rogaland Unge Høyre mener derfor:

• Ex.phil bør avskaffes som obligatorisk emne ved universiteter i Norge

 

IKT bærer Norge til nr. 1!

Det er 2017, det finnes smarttelefoner, nettbrett, selvkjørende biler og uendelig mer, hva er det som har revolusjonært den moderne livstilen? Svaret er IT, IT teknologien har formet det moderne samfunnet! Aldri før er det vært enklere å spørre mor og far om hva dagens middag er, aldri før har det vært enklere å finne en date til lørdagskveld, ja aldri før har det vært enklere å være et menneske!

IT utdannelsen starter for første gang på Vg2, da man går IKT-servicefag. Denne linjen er Norges mest spesielle linje grunnet man kan ta kryssløp fra hvilken som helst annen linje fra Vg1. En ITK elev som får fagbrev innen et område i IT-verdenen er faktisk med på å digitalisere, revolusjonere og forbedrer sikkerheten i det teknologiske samfunnet! Allikevel er det et stort press på elevene som går IKT, et år holder faktisk ikke til å være en linje som er så fremtidsrettet! Norge kan og bør ta opp kappløpet om å være nummer en på verdenstoppen innen IT, da trenger elevene og lærerne mer tid til å lære om IT-verdenen! Toget går, men vi har enda muligheten til å hoppe på! IKT er en viktig ressurs for det internasjonale samfunnet! Det som drar Norge ned for å kunne dyrke de beste IT arbeiderene er et år!

Elevene som går kan være en av de viktige nøkkelspillerne for et eventuelt internasjonalt gjennombrudd, da er det viktig at Norge faktisk gir den beste utdanningen til elevene så vi er sikre på at vi får den nøkkelspilleren! Når det kommer til andre land ligger faktisk Norge bak både England, Danmark og Sverige, for utdanningen i disse landene er et år lengre enn Norges! Da MÅ Norge ta opp kampen for å være best i verden!

IKT bransjen trenger elever som er mer kompetente unge i arbeid, derfor trenger også bransjen to år i skole for at elevene faktisk er dyktige nok! Tenk alt det Norge kan oppnå, for alt vi vet er kanskje en elev Norges Mark Zuckerberg eller Bill Gates! Hvis Norge ønsker å være verdensledende innen IT og teknologi, hvis vi ønsker å finne en erstatter til å ta over oljeeventyret og hvis vi ønsker å bruke IKT til å løse fremtidens problemer, så må vi få mer dybde i IKT faget også på videregående nivå. Dette løses hvert fall ikke ved å la utdanningen være et årig! Hvis Norge ønsker å være best, er den beste muligheten å gjøre IKT-servicefag til to år, men også gjøre linjen til Norges 14. utdanningsprogram! Da får både elevene fordype seg i lengre tid, men også få en mer relevant og renere IKT utdanning!

Rogaland Unge Høyre mener derfor:

• IKT-Servicefag må bli to årsløp
• IKT-Servicefag bør bli egen linje fra Vg1

 

Fjern norsk nach-kultur

I Norge har vi regler for skjenketider og åpningstider for barer og nattklubber. Disse er statlige og kommunale restriksjoner for når de tidligst kan åpne og senest stenge ned. Her er det forskjell på om man holder åpent for 18 eller 20-åringer. Når utestedene stenger må alle samtidig ut for å ta bussen hjem, enten til seg selv eller til andre for å feste videre.

På grunn av tidlige stengetider på barer og nattklubber er det kultur for å dra på nach. Her er det ingen vakter som passer på at folk ikke blir overstadig beruset, eller passer på at folk oppfører seg. Det er mye mer risikabelt å være på nach enn på utesteder hvor det er vakter overalt. I tillegg til dette setter staten en leggetid for voksne mennesker. Norge har bestemt at folk skal dra hjem fra utesteder på et bestemt klokkeslett.

Høyre skal alltid være partiet som gir frihet under ansvar, og bør da ikke støtte denne statelige styringen av individers frie valg. Ved å la utesteder holde åpent når de selv måtte ønske det vil man åpne for å ha døgnåpne barer og nattklubber. Dette vil gjøre at man slipper den norske nach-kulturen hvor man drar hjem til fremmede bare for å få to pils ekstra, og å slippe å legge seg klokken fire.

Rogaland Unge Høyre mener derfor:

• Fjerne statens restriksjoner på skjenketider og åpningstider
• La barer og nattklubber selv bestemme når de vil holde åpent

 

Senere skolestart raner elevenes fritid

Rogaland fylkeskommune ønsker å innføre en ny ordning som går ut på at elevene ved videregående skole skal starte skoledagen klokken 10 om morgenen. Dette skal ifølge fylkeskommunen gi elevene en god mulighet til å bli mer utvilte på skolen. Rogaland unge høyre er uenige i dette.

For det første vil ikke døgnet bli lenger selv om skolen starter senere. Elevene vil ha akkurat like mange gjøremål per dag selv om dagen blir utsatt med to timer. I løpet av en dag går en elev på skolen, tilbringer tid med venner, deltar på en fritidsaktivitet og eventuelt jobber. Alle elever gjør ikke disse tingene, men de fleste gjør ting på fritiden sin. Per dags dato begynner skolen rundt klokken åtte på alle videregående skoler i regionen. Dette fører til en skoleslutt senest klokken fire for de aller fleste. Fra klokken 16-23 skal alle fritidsaktiviteter gjøres. Dersom skolen starter senere må disse aktivitetene gjøres mellom klokken 18 og 01. Hva er poenget med å utsette døgnet med to timer? Å utsette døgnet ødelegger elevenes døgnrytme og skaper et urealistisk grunnlag for døgnrytmen deres resten av elevenes liv.

Noen vil kanskje si at elevene kan gjøre fritidsaktiviteter og lekser før skolen, men hva er poenget med å måtte stå opp klokken 7 for å gjøre leksene man kunne ha gjort klokken 16 dagen før? Når man uansett må stå opp tidlig om morgenen for å få gjort ting man ellers ville gjort om ettermiddagen kan man likeså godt stå opp for å gå på skolen.

Døgnet har like få timer uansett hvordan man vrir og vender på det. Søvn er viktig, men hver enkelt elev må selv prioritere tid til sin egen nattesøvn. Å starte to timer senere på skolen vil ikke gi muligheter til elevene, det vil frarøve elevenes frihet til å ha en fritid om ettermiddagen mens sola fortsatt er oppe.

Rogaland unge høyre mener derfor:

• Hindre videregående skoler i å starte klokken 10 om morgenen.