Ja eller nei til norsk EU-medlemskap?
Vetle Langedahl og Leander Friisenfeldt har tatt diskusjonen om norsk EU-medlemskap. Les diskusjonen deres her:
EU er viktig for Norge! | Vetle Langedahl
Hvis man spør en gjennomsnittlig nordmann om han eller hun vet hva EU er og gjør, tror jeg de fleste kommer til kort. Det er kanskje noe fremmed, noe stort, i et land langt unna Norge. Men selv om vi ikke ser EU hver eneste dag, er EU utrolig viktig for både Norge og Europa som helhet. Ja, EU har faktisk vært avgjørende for at Europa er som Europa er i dag og vil være toneangivende i årene fremover.
Da EU ble grunnlagt, først som det europeiske kull- og stålfelleskap, i 1952, så man et skifte i Europa. Fra et krigsherjet til et fredelig kontinent hvor statene faktisk snakket sammen og samarbeidet. Faktisk så har det ikke vært en eneste krig innenfor EUs virkeområde siden EU ble grunnlagt. Så her snakker vi om et skikkelig fredsprosjekt med fantastiske resultater. For det var det som var grunnen til at EU ble opprettet. Fred i Europa.
Likevel så er det ikke fred i Europa folk flest tenker på, når de får høre ordet «EU» i dag. I dag er EU alt fra grensesamarbeid, til det indre marked og til uendelig mange direktiver. EU berører faktisk livene våre hver eneste dag. Bare når vi kjøper mat i butikken, blir vi berørt av et EU-direktiv som påla Norge å skaffe seg en forbrukerkjøpslov.
Selv om mange liker å gjøre narr av alle disse direktivene, som for eksempel direktivet om krumming på agurker og om tillat mengde kanel i bakevarer, er det en viktig baktanke ved det. Fordi det handler om å få en liknende, unison lovgivning på mange områder innad i EU/EØS, slik at man kan opprettholde det indre markedet. Disse to direktivene som er nevnt over her er dumme og kan virke detaljstyrende, men heldigvis er det mange andre, mye viktigere direktiver enn disse.
EU er rett og slett veldig viktig for Norge. Akkurat som Norge er viktig for EU. Og selv om det er mye positivt ved EU, er det også mye negativt. Mangel på legitimitet i befolkningen, lite demokratiske prosesser og et utall av disse direktivene er eksempel på nettopp det. Men det er på grunn av alle disse tingene at Norge burde bli medlem. For først da kan vi bidra og da vil vi ha en stemme som kan høres. For noen år siden la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ut et bilde på Twitter, hvor han sto i en gang i Brüssel. Under bildet skrev han: «På gangen mens EUs kunnskapsministre diskuterer (men får komme på lunsjen)». Det illustrerer godt det forholdet vi dessverre har til EU som EØS-land.
For uansett hvor mye galt eller godt man har å si om EU, så må man kunne enes om én ting: Det er alltid bedre å få være med på å bestemme, enn å bli bestemt over.
Best å stå på sidelinjen | Leander Friisenfeldt
De internasjonale utfordringene i dag er mange, og hvordan man skal håndtere dem er et omdiskutert tema. EU, og deres posisjon etter økonomisk kollaps og Brexit, er usikkert. Jeg er imot norsk EU-medlemskap fordi jeg tror det vil svekke Norge som selvstendig stat.
Mulig det er den konservative frykten for en ekstern makthaver eller, mulig det er magefølelsen, men skepsisen er der. Uansett, så vil jeg alltid mene at staten skal være så liten som mulig samtidig som den oppfyller sine oppgaver, og jeg stoler mest på den staten som allerede gjør en god jobb og som følger våre verdier, den Norske staten.
Ja, Norsk EU-medlemskap vil føre til mer påvirkningskraft innad i EU. Påvirkningskraft i form at vi da kan stemme. Vi vil ha en stemme, en stemme av tjueni. Vi kan fortsatt bindes opp til avtaler og forpliktelser som strider mot våre interesser, mot våre ønsker og mot vårt beste.
Probleme til EU har vært mange de siste årene, og Hellas har vært et av dem. Felles økonomisk styring, uten felles juridisk styring byr også på et mangfold av problemer. Tillit til politikere, og politiske organ er skyhøy i Norge, men slik er det ikke over alt. Spesielt EU har fått mye kritikk for å være for langt i fra de vanlige menneskene i samfunnet. Det vil kreves et mer direkte og gjennomsiktig demokrati i EU før tilliten kommer fra alle hold, og det er enklere sagt enn gjort.
EU-medlemskap kommer ikke til å sende oss nedenom og hjem, det vil føre til mer handel med EU landene, det vil åpne for mer frihandel, og bygge internasjonalt samarbeid. Alle gode ting. Jeg er bare ikke sikker på om det er verdt det. Norge er allerede et bra land, vi har klart oss uten medlemskap enn så lenge, og vi er flinke til å forhandle oss frem til gode avtaler. Hvis systemet allerede gjør en fantastisk jobb, så ser jeg ingen grunn til å ta slik en stor risiko.
De fire friheter er kjempebra. En Europeisk Union er på papiret en god ide. Akkurat nå, for Norge i akkurat vår situasjon er det best å stå på sidelinjen for denne gang.
