Yrkesfagsløftet er i gang!

Navn: Mats Kirkebirkeland
Alder:
28 år
Sosiale medier:


Yrkesfagsløftet er i gang!


Jeg er stolt av både mitt fagbrev og mitt medlemskap i Høyre.
I et nylig  Civita-notat, skrevet av Eirik Løkke, kommer det frem at representantene på Stortinget i stadig mindre grad representerer befolkningen som helhet. Løkke viser blant annet til at andelen med høyere utdanning på neste Storting kommer til å bli 82 prosent, mens tilsvarende andel i befolkningen er 32 prosent.

Høyre er blant de partiene som har høyest og økende andel stortingsrepresentanter med høyere utdanning (over 90 prosent).

Det er helt klart bekymringsfullt at de folkevalgte i mindre grad speiler befolkningen for øvrig. Men det betyr ikke at folkevalgte med høyere utdanning ikke har mulighet til å sette seg inne i hverdagen til personer med yrkesfagsbakgrunn og lignende.

Det er mye vi ikke vet om fremtiden, men det vi vet er at vi kommer til å mangle fagarbeidere i fremtiden. Ikke minst når vi går inn i en periode med stor omstilling av norsk økonomi. Statistisk sentralbyrå anslår at det vil mangle 100.000 fagarbeidere i 2035.

Det er derfor verdt å nevne at det er med Torbjørn Røe Isaksen, som har mastergrad i statsvitenskaps fra Univeristetet i Oslo, at man endelig har startet arbeidet med å løfte statusen og satsingen på yrkesfagene.

Solberg-regjeringen satser på yrkesfag
I stortingsperioden som har vært, har Solberg-regjeringen, etter initiativ fra regjeringen og samarbeidspartiene, økt lærlingtilskuddet kraftig. Økningen er på 21.000 kronet per kontrakt for perioden. Til sammenligning ble tilskuddet kun prisjustert under den rødgrønne-regjeringen. I tillegg har Solberg-regjeringen innført en merkeordning for

Å gi økonomisk støtte til de bedriftene som både tar samfunnsansvar og bransjeansvar for sitt fag, er viktig for å redusere antall elever uten lærlingplass og styrke yrkesfagenes status generelt. Men det offentlige kan gjøre enda mer

Det offentlige kjøper, i følge NHO, inn varer og tjenester for enorme 400 milliarder kroner hvert år. Dette betyr at politikere, gjennom anbudsbestemmelser, har en betydelig påvirking på hvilke bedrifter som vinner offentlige anbudskonkurranser.

Derfor har Solberg-regjeringen skjerpet kravet om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud. Mens det tidligere var slik at den offentlige oppdragsgiveren kan bruker lærlingsklausulen når offentlige anbud lyses ut, har den blitt endret til skal. Dette nye kravet gjelder for alle bransjer hvor det er behov for lærerplasser, og kravet stilles til både norske og utenlandske bedrifter. Solberg-regjeringen har også laget en strategi som skal øke antall lærlinger i statlige virksomheter. Når man stiller strengere krav til private virksomheter, må også staten og det offentlige følge etter.

I tillegg har Solberg-regjeringen innført en merkeordning for lærebedrifter for å synliggjøre hvilke bedrifter som har lærlinger. Dette har blitt gjort for å skape økt bevissthet blant forbrukerne om å velge bedrifter som tar samfunnsansvar. I det nye nasjonale registeret for lærebedrifter har man allerede fått samlet hele 17.000 lærebedrifter i ulike fag.

Den uslepne «diamanten» i utdanningssystemet
Fagskolene har nesten vært en godt bevart hemmelighet i utdanningssystemet. Det burde det ikke være.

Selv om fagskolene, med rundt 15.000 studenter fordelt på 94 fagskoler i alt, utgjør fagskolene en liten del av det norske utdanningssystemet. Spesielt sammenlignet med de rundt 230.000 elever og lærlinger i videregående opplæring, og rundt 250.000 studenter ved universiteter og høyskoler. Men fagskolene har likevel vært en uslepen diamant.

Tall fra NHO viser at fire av ti bedrifter mangler fagskoleutdannet arbeidskraft. Med økende teknologisk utvikling og økt global konkurranse vil fremtidens arbeidsmarked være preget av en kontinuerlig omstilling. Derfor er fagskolene, med sine mange tilbud om konkret fagutdanning på høyere nivå, være av stor betydning for fremtiden. Fagskolene, som tilbyr både korte og lengre utdanning på deltid, heltid og ved nettstudier, er derfor perfekt for behovet for etter- og videreutdanning som kommer fremover.

Solberg-regjeringen la frem en egen stortingsmelding om fagskolene, som inneholder 48 tiltak for å heve kvaliteten på utdanningen, og for å gjøre fagskoleutdanningen mer og attraktiv som et alternativ til annen høyere utdanning. I statsbudsjettet for 2017 ble fagskoleutdanningen styrket med 68 millioner kroner for å heve kvaliteten, videreutvikle eksisterende og utvikle nye tilbud innen fagskolesektoren.

Som murersønn gjennom tre generasjoner, og med fagbrev i fiskeoppdrett, er jeg stolt av å være med i et parti som satser på yrkes- og fagskoleutdanning. Solberg-regjeringen er godt i gang med å løfte kvalitet og heve statusen til de nevnte fagutdanningene. Men vi trenger fire nye år med Høyre i regjering for å fullføre jobben.