Reisebrev fra Riga
Fra Elisabeth Aspaas Runsjø
Jeg var ikke sen med å takke ja da Mathilde ringte meg i januar og lurte på om jeg ville representer Unge Høyre på en Øst-Europeisk konferanse hos YEPP i Riga. Tema for konferansen var «energisikkerhet», eller litt mer nøyaktig: «Energy Security and Eastern Partnership».
Hvis du ikke er helt streit på hva energisikkerhet er, så kan du ta det helt med ro. Jeg må ærlig innrømme at jeg måtte google det et par ganger før jeg tok det selv. Men, som ellers i Unge Høyre er det en bratt læringskurve, og etter å ha googlet litt, fått litt politisk rådgivning over mail og tatt noen diskusjoner hjemme var jeg mer eller mindre opplyst. For de som fremdeles sitter som et spørsmålstegn handler det i korthet om tilgjengeligheten av sikker energiforsyning til rimelige priser.
Okai. Jeg landet kl. 13 latvisk tid (Latvia rekker faktisk en tidsforskjell og ligger en time foran) og ruslet rundt i den utrolig sjarmerende gamlebyen. De som har vært i Riga skjønner hva jeg snakker om. De som ikke har vært i Riga enda, vet hva dere nå bør gjøre neste gang dere bestiller tur. Øst-Europa og de baltiske landene er veldig undervurdert… Kl. 19 var det duket for velkomstdrink og -middag.
Lørdag var møtedag, og vi begynte dagen med et besøk til det latviske utenriksdepartementet. Vi hadde egen guide som viste oss rundt, men som vi alle var enige om at var noe.. tam (er det ikke normalt at snakker til oss, og ikke med ryggen til?). Bygningen i seg selv var derimot utrolig flott og etter å ha fått lekt fra oss litt på kontorene til ansatte, fikk vi snakke litt med en av sekretærene om situasjonen i Russland og Ukraina.
Tilbake på hotellet ble vi møtt av tre innledere som hver hadde sitt perspektiv på situasjonen i Ukraina og Russland. Det var flere spørsmål og inputs rundt bordet og mellom oss. Det ble til slutt også konkludert med at konflikten ikke er noen «quick fix» på spørsmål fra meg om hvilke tiltak det var best for Europa å støtte opp om.
Hovedbolken om energisikkerhet var like spennende, og startet også med innledere. Her skulle vi derimot ha forberedt en 5-10 min presentasjon om vårt lands erfaringer, vanskeligheter og tiltak om nettopp energisikkerhet. Jeg vil her rette en stor takk til politisk rådgiver på Stortinget Peder Egseth som med raskt svar reddet stumpen min ganske greit der. Det var veldig interessant å høre om hvordan ståa var hos de andre landene, og jeg fikk et par anerkjennende nikk da jeg kom inn på hvor stor Norge som nasjon egentlig er på energi.
Dagen ble avsluttet med en enda mer sammensveiset gruppe ute på restaurant og videre ut på latvisk bar. Her kan nevnes at både Latvia, Estland og Norge imponerte stort under spontan karaokerunde (bilde eksisterer, dessverre ikke lyd).
Det har som nevnt vært en bratt læringskurve denne turen. Jeg har lært at Norge er i toppsjiktet i verden hva gjelder energi. Vi er 3. størst i verden på gass og 7. størst på olje. Vi er også veldig store på fornybar energi, med over halvparten av Europas reservoarkapasitet for vannkraft.
Når det kommer til strøm er vår utfordring leveringspålitelighet. En gjennomsnittlig nordmann har full tilgang til strøm i 8758 av 8760 timer, men når man står der i mørket blir det viktig å ha gode rutiner på hvordan få strømmen raskt tilbake igjen. Kort fortalt, før bygde vi nettverk for å sørge for at alle fikk satt ribba i ovnen kl 13 på julaften. I fremtiden må vi sikre oss mot at folk lader teslaen sin samtidig og middagen kokes på induksjonsplater.
Tusen takk til Unge Høyre og Mathilde for denne muligheten. Det har vært en veldig engasjerende og motiverende tur på mange måter, som jeg personlig ikke ville vært foruten.
