Politikkduell – Pelsdyrnæringen

Mari svarer Kristoffer om pels

 Ja til en bærekraftig utvikling av norsk pelsdyrhold!

Unge Høyre bør støtte pelsdyrutvalgets konklusjon om en bærekraftig utvikling av norsk pelsdyrhold. Årsaken til det er at det ikke er tilstrekkelige holdepunkter for å forby ei hel næring. Dersom man skal gå inn for et forbud, må det være tilstrekkelig grunnlag for det, for eksempel at dyr lider unødig. Pelsdyrnæringa har en vei å gå på mange områder som annet dyrehold, men utgangspunktet i dag er at de har en tilstrekkelig god dyrevelferd.

Først vil jeg si at jeg fordømmer behandling av dyr som man ser i dokumentaren ”Pels”, hvor skadde dyr ikke får tilstrekkelig hjelp, man prøver å omgå systemet ved å unngå rapportering og man inseminerer rever på en inhuman måte. Mennesker som behandler dyra sine på denne måten skal straffes for det. På den annen side kan man ikke dømme ei hel næring på en dokumentar skapt av dyrevernaktivister som har til formål å vise frem de verste sidene av næringen.

Mattilsynets undersøkelser av pelsdyrnæringen i sin årsrapport for 2013 viser at: ”Generelt er det slik at de fleste dyreholderne som driver innen denne næringen i dag i stor grad oppfyller kravene i regelverket. Enkelte produsenter trekker imidlertid ned helhetsinntrykket, ved stadige og til dels alvorlige brudd på regelverket.” og videre ”Det er enkelte produsenter som ikke gjør det [følger regelverket] og hvor vi stadig avdekker nye regelbrudd eller at avvik ikke blir lukket.” Det er uakseptabelt at de samme menneskene igjen og igjen bryter regelverket. Disse bør straffes, og man bør sikre at de ikke får drive ytterligere dyrehold. Men de fleste som driver med pelsdyr er glade i dyra sine, og behandler de deretter – de fleste dyra har det godt. Løsningen på problemet er å luke ut de som gang på gang bryter regelverket, ikke forby ei hel næring. Bøndene sikrer tett oppfølging med veterinær, og næringen er den som har flest uanmeldte besøk fra Mattilsynet.

Kristoffer Gustavsen prøver i sitt innlegg å tegne et bilde av at pelsdyrhold må forbys med grunnlag i at dyrene ikke er tilstrekkelig domestiserte. Domestisering er prosessen hvor dyrene tilpasses mennesket og det menneskeskapte miljøet gjennom generasjoner. Atferder, atferdsbehov og instinkt blir ikke borte under domestiseringen, men graden av behovene endres. (Se pelsdyrutredningen NOU 2014:15 s. 19-20.) Dersom man systematisk fører avl med tanke på å få tamme dyr, viser forskning (Trut, 1999) at sølvrev etter 10 generasjoner vil være like rolige som ”vanlige husdyr”. 18 % av dyrene vil være direkte kontaktsøkende ved at de piper for å få menneskekontakt og snuser på hånden. Denne andelen vil bare øke gjennom generasjonene. Kristoffers argument om at det ikke er mulig at de tilpasser seg tilstrekkelig er derfor ikke riktig.

Det er nok ikke alle pelsdyrgårder som er like gode på denne avlingen i dag. Det er også derfor dette er et av punktene som for pelsdyrutvalget er avgjørende for en bærekraftig utvikling. Hvis argumentasjonen alene går på at dyrene ikke får utfolde seg på sin naturlige måte, er jeg veldig nysgjerrig på hvilken næring Kristoffer vil forby ved neste korsvei.

Videre viser Kristoffer til at styret i Norsk Veterinærforening er for en avvikling av næringen. Det er helt riktig at styret gikk inn for det, men det samsvarte ikke med hva medlemmene i Norsk Veterinærforening som jobber med slikt dyrehold mener. De fleste av disse er for å videreføre næringen.

For meg er det vanskelig å skille prinsipielt mellom dyr som brukes for pels og dyr som brukes til andre ting. Det viktigste er at det er god dyrevelferd mens de lever. God dyrevelferd forutsetter at dyrene er tilstrekkelig tamme og at de lever med god både psykisk og fysisk helse, blant annet ved at de får utfolde seg mer i samsvar med deres naturlige instinkter. Dette er utfordringer som pelsdyrutvalget svarer på, blant annet gjennom forslag om å finne nye bur, kreve elektronisk rapportering og stille strenge krav til avl. Dette vil sikre dyra enda bedre dyrevelferd enn de har i dag, og dette er årsaken til at jeg går inn for en bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen.