Politikkduell – Pelsdyrnæringen
-Legg ned pelsdyrnæringen
Kristoffer Gustavsen har skrevet om hvorfor han ønsker en styrt avvikling av pelsdyrnæringen i Norge.
Det har vært en vanskelig avgjørelse. Jeg har tenkt og tenkt. Jeg har besøkt både Dyrevernalliansen og en revegård. Til slutt har jeg kommet til at jeg er for en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Jeg vil altså at pelsdyrnæringen gradvis legges helt ned i Norge.
Jeg har aldri i særlig grad vektlagt argumentasjonen om at dyr er for fine og uskyldige til å gjøres om til pelsjakker. Mennesket har gjennom historien avlet opp dyr for å spise dem, bruke skinnet og i nyere tid bruke dem som ingredienser i alt fra plastposer til tøymykningsmiddel. Det er greit.
Dette er ikke et forsvar for alle fabrikker som bruker dyrerester i produktene sine, men det er verdt å nevne at det er dette som gjør at utnyttelsesgraden av dyr ligger på rundt 98%, til tross for at bare 55% er spiselig. For meg er altså ikke argumentet om at vi bruker dyr i til å lage produkter til vår egen fornøyelse det vesentlige. Gårder har alltid fungert, og vil alltid fungere, på den måten.
Spørsmålet for meg er om dyrene i pelsdyrnæringen er tilstrekkelig domestiserte. Altså om de er tilstrekkelig tilpasset et liv i et menneskeskapt miljø. Og om de i det hele tatt har muligheten til å leve gode liv.
Da er det nyttig å ta en titt på næringen i seg selv først.
Pelsdyroppdrett innebærer altså at pelsdyr som mink og rev holdes i bur for å avle frem pels som siden kan selges. Pelsdyrnæringen i Norge består i dag av ca. 300 pelsgårder og omsatte for 450 millioner norske kroner i 2012. Næringen blir årlig subsidiert med ca. 39 millioner kroner. Subsidiene er til for at alle gårdene skal kunne kjøpe fôr til dyrene sine for likest mulig pris.
Dyrene drettes i nettingbur som settes i rekker. Lange rekker. Et typisk minkbur er på ca. ¼ kvadratmeter, og inneholder en liten kasse, litt halm og en leke. I disse burene lever det normalt to mink. Et vanlig revebur er på ca. 0,8 kvadratmeter. I disse burene lever det vanligvis én rev, og buret inneholder en hylle og en leke. Det er ikke vanskelig å se at dette ikke akkurat ligner dyrenes naturlige habitat.
Nå kommer vi til det jeg regner som det avgjørende spørsmålet for meg. Er disse dyrene domestiserte? Syntes de «det er greit» å bo i bur? Næringen selv mener at ca. 40 % av pelsdyrene er tilfredsstillende domestiserte. De samme tallene opererer Dyrevernalliansen med. Det betyr at 60 % av disse dyrene fortsatt har instinkter som dyrene ikke får realisert i bur.
Instinkter er altså medfødte behov, som for eksempel det å jakte, grave, svømme, løpe og klatre. Mink og rev er rovdyr, ikke skjøre sofa-chihuahuaer. Mink og rev vil nettopp jakte, grave, svømme, løpe, og klatre. Den muligheten får ikke dyrene på 0,25-0,8 kvadratmeter. Dagens bur gir ikke disse dyrene mulighet til å leve ut instinktene sine, og da mener jeg at en slik næring ikke kan forsvares.
Forskjellen på pelsdyrnæringen og annet husdyrhold er jo nettopp den begrensede muligheten pelsdyrene får til å leve fullverdige liv sammenlignet med et vanlig husdyrs muligheter til utfoldelse. Derfor tar jeg også standpunkt med dyrene, ikke med næringen. Selv om pelsdyrnæringen selv mener at næringen er forenelig med god dyrevelferd, er Norsk Veterinærforening uenig. De mener at tiden er moden for å vurdere en avvikling av pelsdyrhold i Norge. Det støtter jeg fullt ut.
Jeg vil ikke presentere, og har heller ikke, en løsning på nøyaktig hvordan en slik avvikling skal foregå. Kroatia, Sveits og Nederland har vedtatt, og er i gang med, en styrt avvikling i dag. Jeg håper Unge Høyre velger dyrenes velferd fremfor næringens og støtter meg i å avvikle pelsdyrnæringen i Norge.
