Størstedelen av landet Vest-Sahara har vært ulovlig okkupert av Marokko siden 1975. Og framdeles utsettes sarahawienes for tortur i marokkanske fengsler og saharawiske aktivister utsettes for livstidsdommer. Derfor bor det nå rundt 200 000 sarahawier i en flyktningleir på Vest-Saharas grense i Algerie. Det har det gjort de siste førti årene.

Dit dro jeg og representanter fra alle ungdomspartiene for å lære om den politiske situasjonen og de humanitære forholdene. Vi opplevde en befolkning som var helt avhenge av humanitær hjelp som det stadig vekk ble kuttet i. Men også en befolkning som er i en håpløs situasjon og likevel klarer å holde motet oppe og håpe på en ikke voldelig løsning. Det gjorde inntrykk.Allerede i 1960 bestemte generalforsamlingen i FN at befolkningen i Spansk Sahara (nå Vest-Sahara) hadde rett på selvstendighet. Dette har siden den tid blitt bekreftet gjennom over 100 resolusjoner i Generalforsamlingen og Sikkerhetsrådet. Vest-Sahara behandles i dag av FN som det siste uløste kolonispørsmålet i Afrika.

Likevel er Frankrike, Marokko, og Spania til hinder for en god og demokratisk løsning på konflikten. Kun en løsning som respekterer saharawienes rettigheter vil gi grunnlaget for virkelig fred og stabilitet i regionen.

Børge Brende uttalte i Stortinget i 2014 at «Norge vil ta opp dette spørsmålet med franske myndigheter, både på hovedstadsnivå og gjennom våre FN-delegasjoner i Genève og New York». Dette er et viktig steg i riktig retning, og det må Ine følge opp.

Derfor ber vi regjeringen:

  • Arbeide offensivt for at MINURSOs (FN-styrkens) mandat utvides til også å omfatte overvåkning av menneskerettighetssituasjonen i Vest-Sahara.
  • Kommunisere klart og offentlig overfor Frankrike at det ikke er akseptabelt å undergrave menneskerettighetene i Vest-Sahara.
  • At Utenriksdepartementet redegjør for hva norske myndigheter forventer av Sikkerhetsrådet og av franske myndigheter nå som MINURSO-mandatet skal opp til ny vurdering senere i april 2019, og forklarer hvordan departementet har arbeidet for å legge press på Frankrike.

 

Hilsen
Amalie Gunnufsen
Sentralstyremedlem og internasjonalt ansvarlig

Alle bilder: Matthis Kleeb