En markedsorientert løsning på klimakrisen

Klimautfordringen er den største vår generasjons politikere må løse. Derfor er det viktig å innføre gode, gjennomtenkte tiltak som skåner den øvrige befolkningen mest mulig for velferdskutt og andre unødvendige innvendinger i folks hverdag. Drivstoffavgifter til staten har lenge blitt brukt som virkemiddel, men har ikke fungert i tilfredsstillende grad, og er en kjapp løsning på et stort problem. Rogaland Unge Høyre foreslår derfor en klimabelønningsordning basert på ”fee and dividend”- modellen. Denne går ut på å sette en virtuell avgift på fossilt drivstoff, som samles inn i et miljøvennlig fond, som videre er med på å skape flere grønne arbeidsplasser. Avkastningen fra dette fondet blir likt fordelt til forbrukerne. Dermed finansierer de som tar klimafiendtlige valg ordningen, og gir en enorm ”gulrot” for de som velger grønne transportalternativer.

Rogaland Unge Høyre vil at klimavennlige valg skal lønne seg, og ser derfor på “karbonavgift til folket” som en god, realistisk og næringsvennlig løsning på klimautfordringene.

Rogaland Høyre vil derfor:

  • Innføre en nasjonal klimabelønningsordning basert på “fee and dividend”-modellen.
  • At avkastningen tilbakebetales til forbrukerne én gang per år, samtidig som skatteoppgjøret, og derfor i tillegg til eventuell tilbakebetaling av skatt.

 

Mer demokratiske folkevalgte organ

Kommunene er et av de aller viktigste styringsorganene vi har i Norge. Kommunens innbyggere følges opp fra de blir født ved helsetjenestene, går på skole, får fritidstilbud, noen ender opp med å jobbe i kommunene og det er ofte kommunale institusjoner hvor folk tilbringer sin siste tid i alderdommen. Dessverre er det et stort demokratisk underskudd i dagens kommuner og fylkeskommuner, men det kan lett endres.

Ordføreren og varaordføreren er de fremste folkevalgte i kommunene og fylkeskommunene. De blir valgt av kommunestyret, men etter det valget faller kommunestyret/fylkestingets makt over ordføreren betraktelig. Rådmannen, som er den øverste ikke-politiske lederen i en kommune/fylkeskommune, kan kastes med en enkel stemmes flertall, men de øverste politiske lederne er fredet selv til de selv eventuelt velger å gå av.

Statsministeren i Norge kan bli kastet, statsråder kan kastes, stortingspresidenten kan kastes, men en ordfører i en kommune som for eksempel Utsira (med under 200 innbyggere) er fredet. En ordfører har heller ikke opplysningsplikt overfor sitt organ og kan si direkte løgner til kommunestyret uten at det vil føre til noen som helst konsekvens.

Det er også ikke godt nok at i de fleste folkevalgte organer er det svært stor makt hos de som ikke får tillit via valg. De største kommunene og alle fylkeskommuner bør derfor styres etter parlamentarisk modell. Det vil si at kommunen styres tilnærmet likt forholdet mellom storting og regjering. Bystyret, som det som oftest vil være, utnevner et byråd (som fungerer som en regjering), en byrådsleder og byråder for forskjellige politiske områder (statsminister og statsråder), og har tilnærmet likt departementer med fagfolk. Dette er en mye mer demokratisk ordning ettersom byrådet utgår av bystyret, som regjering utgår av storting.

For at et folkevalgt organ skal være så demokratisk som mulig er det derfor også viktig at det oppfordres til så lite forhåndskummulering av kandidater som mulig. I realiteten kan et parti frata velgerne makten til å bestemme sine representanter. Forhåndskummulering er for øvrig at kandidater vil få et personstemmetillegg på 0,25 per stemme til partiet. Dermed vil de kandidatene få et forsprang som ikke utkommer av velgernes tillit.

Det er også ikke godt nok at i enkelte kommuner vil det å være ordfører bli nesten like lønnsomt som det å være statsråd. Det er derfor viktig at det settes grenser for hvor mye av skattebetalernes penger som skal brukes til lønninger for politisk valgte personer. I Hå kommune får en lokalpolitiker som sitter i kommunestyre og et hovedutvalg omtrent 60.000 kroner, mens en med de samme vervene i Gjesdal kommune sitter igjen med omtrent 30.000 kroner. Dette til tross for at det er liten forskjell på kommunestørrelse.

Med disse få, men betydningsfulle endringene kan vi sikre at de folkevalgte, lokale og regionale, organer blir tatt mer på alvor og blir enda mer demokratiske.

Rogaland Unge Høyre mener derfor at:

  • Ordfører og varaordfører i kommuner/fylkeskommuner skal kunne kastes ved mistillitsvotum
  • Ordfører og varaordfører i kommuner/fylkeskommuner skal ha opplysningsplikt
  • En årlig lønn for ordfører/heltidspolitiker skal ikke ligge over stortingsrepresentanters lønn.
  • Alle kommuner med innbyggertall over 50.000 bør styres etter parlamentarisk modell fremfor formannskapsmodellen
  • Fylkeskommuner skal styres etter parlamentarisk modell
  • Kommunal-og moderniseringsdepartementet skal utarbeide retningslinjer for godtgjørelser til lokalpolitikere
  • Kommunale godtgjørelser skal ikke skattelegges