Oslo Unge Høyres Representantskap avholdes tirsdag 30. januar klokken 18:00 på Høyres Hus i Oslo. 

Ja til legalisering av cannabis

Fra:  Vestre Aker Unge Høyre v/ Jon Frede Middelthon Frihagen

De siste årene har land rundt om i verden omfavnet en mer liberal holdning til cannabis. I land som Nederland, Spania, Frankrike, Portugal, USA, Canada etc. ser vi et ønske fra både befolkningen og styresmaktene om å se på cannabis på samme måte som man ser på alkohol og tobakk. Denne trenden som stadig flere land slutter seg til er ikke kommet uten grunn, for det viser seg at det gode som kommer ved legalisering langt utveier det onde.

For det første er det slik at cannabis er et utmerket legemiddel. Mennesker som opplever sterke og kroniske smerter kan trygt behandle seg selv med cannabis i sine egne hjem. I dag må disse menneskene klare seg ved å ta kombinasjoner av utallige typer piller eller må i verste fall få en pumpe med morfin festet til kroppen. Om cannabis blir et alternativ disse menneskene kan bruke vil det føre til en enklere hverdag for mange. Det er også slik at om man skulle lide av psykiske sykdommer som depresjon, PTSD, angst etc. har cannabis vist seg å fungere som et effektivt antidepressiva med mye bedre effekt for brukerne enn det de tradisjonelle pillene har kunnet gi.

For det andre er det slik at teorien som sier bruk av cannabis fører til at man begynner å bruke hardere stoffer, en myte. Det er ingen håndfaste bevis for at cannabis har en slik effekt og andelen folk som begynner å misbruke cannabis er faktisk mindre enn andelen som begynner å misbruke Norges mest populære rusmiddel; nemlig alkohol.

For det tredje er det slik at om cannabis legaliseres vil det være det minst helsefarlige av de lovlige rusmidlene. I motsetning til alkohol går det ikke an å dø av en overdose av cannabis/marihuana. Man kan også unngå lungeskader ved å inhalere cannabis i dampform eller ved å svelge det som piller. Man har funnet ut at om unge mennesker i tenårene bruker cannabis i store mengder kan det føre til hukommelsestap og nedsatt tankeevne, men for voksne mennesker i 20-årene og oppover er det ikke funnet noen slike tilfeller. Noen studier foreslår at bruk av cannabis kan utløse psykiske sykdommer som schizofreni, men slike tilfeller har bare blitt funnet hos brukere som er i risikogruppen for å få slike sykdommer fra før, og er mest sannsynlig ikke en fare for resten av befolkningen. Det er også vært å nevne at cannabis som framstilles på lovlig vis har mye bedre kvalitet enn det som framstilles ulovlig og er både renere og mildere enn sin ulovlige motpart.

For det fjerde er det slik at legalisering kan føre til stor gevinst for økonomien. Cannabis er et produkt som blir etterspurt enten det kan skaffes på lovlig vis eller ikke og derfor er det store verdier som kan skapes av et lovlig marked for cannabis. Delstaten Colorado i USA utførte en full legalisering av cannabis i 2014. Det har ført til flere arbeidsplasser, en bedring av lokaløkonomien og det er verdt å nevne at i 2017 tok delstatsmyndighetene inn salgsskatter på cannabis til en verdi av neste 2 milliarder kroner med en salgsskatt på bare 15%.

Å gå inn for legalisering vil føre til nye muligheter for at folk skal kunne leve bedre og vil gi samfunnet den økonomiske aktiviteten den trenger for å holde seg gående samtidig som det vil gi mer penger til utdanning, velferd og infrastruktur som samfunnets innbyggere trenger for å leve gode liv.

Oslo Unge Høyre vil:

  • Si ja til legalisering av Cannabis

 

Sprøyterom

Fra: Stine Bentzen

I løpet av de siste årene har det skjedd et ordskifte i norsk ruspolitikk, vi har gått fra straff til behandling, fra justis til helsesektor. I den nye regjeringsplattformen står det f.eks. at regjeringen vil føre en «kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og begrensing av skadevirkninger». Som en del av dette, er sprøyterom (brukerrom) et aktuelt tema. Et brukerrom er det samme som et av dagens sprøyterom, bare at de åpner forbruk av andre narkotiske stoffer der det er stor risiko for overdose. På sprøyterommet får heroinmisbrukere rent brukerutstyr, samt rask medisinsk hjelp hvis det skjer en overdose eller andre medisinske komplikasjoner.

Problemet med dagens sprøyterom er at de ikke blir brukt i ønsket grad.  Sprøyterommet i Bergen har kapasitet til 100 brukere om dagen, men i februar 2017 hadde de i gjennomsnitt kun 1 til 2 brukere om dagen. En mulig grunn til dette er at det ikke er tillat å bruke sprøyterommene til noe annet enn å injisere heroin, derfor ønsker Oslo Unge Høyre å åpne for andre rusmidler på sprøyterommene.

Oslo Unge Høyre Vil:

  • Åpne for bruk av flere rusmidler med stor fare for overdose i sprøyterom (brukerrom)

 

En mer human ruspolitikk

Fra: Alfred S. Helskog & Nicolas J. Wong

I 1971 erklærte den amerikanske presidenten, Richard Nixon ”krigen mot narkotika”. Norge har siden den gang, parallelt med store deler av verden, investert betydelig i håndhevelsen av et strengt forbudsregime mot narkotika. En ”krig mot narkotika” med hensikt om å gjøre slutt på ”samfunnsfiende nummer en”, har nesten utelukkende resultert i lidelse for ennå flere og større rikdom til de som profitterer av deres lidelser.

Målet med det hele har vært visjonen om en narkotikafri verden. I 1998 avholdt FN en såkalt

spesialsesjon (UNGASS 1998), under slagordet ”A drug free world: we can do it.” Siden da har forbruket av cannabis og kokain globalt økt med ca. 50 prosent, og forbruket av opiater er nesten tredoblet. Til tross for å ha noe av Europas strengeste narkotikapolitikk er også Norge blant de europeiske landene med høyest antall overdosedødsfall; I 2015 ble det idømt totalt 79512 straffereaksjoner i Norge. Av disse gjaldt 15 964 straffereaksjoner narkotikalovbrudd. 7776 av dissegjaldt brudd på legemiddelloven, altså bruk og besittelse av brukerdoser.

Når 25 prosent av alle innsatte i norske fengsler skyldes narkotikakriminalitet, dermed den nest største gruppen av innsatte (etter voldsforbrytere), er vi nødt til å tenke nytt i ruspolitikken. Forbudsregimet som legger harde straffer og store bøter på offerløst kriminalitet som bruk og besittelse av narkotika er både ineffektivt og inhumant. Rusmisbrukere er mennesker som trenger hjelp; og det å hjelpe er ikke å låse dem inn i en celle og gjøre økonomien deres ennå trangere gjennom store bøter.

I de siste årene har det foregått et paradigmeskift i ruspolitikken i en rekke land. Portugal avkriminaliserte i 2001 bruk av alle rusmidler. Den portugisiske loven innebærer at bruk, samt kjøp og oppbevaring av stoff til egen bruk fortsatt er ulovlig, men ikke straffbart. Resultatene har vært klart positive, ikke minst i form av nedgang i narkotikainduserte dødsfall, samtidig som økningen i bruk, som mange fryktet, har uteblitt. Andre steder har cannabis blitt legalisert, det vil si at stoffet omsettes lovlig, men regulert, omtrent som tilfellet er for alkohol i Norge. I ni stater i USA omsettes nå cannabis lovlig, det samme er tilfellet i Uruguay, og Canada har vedtatt legalisering som trer i kraft i 2018.

Det er på tide med en mer liberal tilnærming til ruspolitikken – også i Norge. Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund har karakterisert norsk narkotikapolitikk som en ”virkelighetsresistent misgjerning”. Vi er nødt til å se bort fra den mislykkede krigen mot narkotika og gjøre de allerede tunge livene rusmisbrukere lever litt lettere.

Oslo Unge Høyre vil:

  • At narkotika oppført på narkotikalisten fortsatt skal forbli ulovlig, men ikke straffbart
  • Avkriminalisere bruk og besittelse av brukerdoser av narkotika
  • At rusavhengige blir henvist til passende behandlingstilbud
  • Innføre pakkeforløp for rusbehandling innen 2020 etter mal av pakkeforløp for kreft, der ruspasienter umiddelbart går fra avrusing til behandling.
  • Amnesti for de som er innsatt knyttet til bruk og besittelse av brukerdoser av narkotika
  • Fjerne merknader knyttet til bruk og besittelse av brukerdoser av narkotika på rullebladet