Oslo Unge Høyres Representantskap avholdes onsdag 21. mars klokken 18:00 på Høyres Hus i Oslo. 

Et høyhastighets-kollektivtilbud mellom Oslo, Stockholm og København

Fra:  Vestre Aker Unge Høyre v/ Jon Frede Middelthon Frihagen

Luftrommet i Norge, Sverige og Danmark er en av de områdene med størst tetthet av kommersielle passasjerfly i Europa. På grunn av det tette båndet mellom oss og våre naboland, er det nødvendig å kunne reise raskt mellom dem, enten det er i forbindelse med jobb, turisme, diplomatisk og politisk arbeid, eller annet. Folk må kunne komme fram raskt og effektivt dit de skal. I lang tid kunne vi fly dit vi skulle med god samvittighet, men nå som vi blir mer og mer klar over problemene rundt global oppvarming, er det behov for et alternativ.

Ved å lage et sammenhengende høyhastighets-kollektivtilbud mellom hovedstedene (i form av en type lyntog eller lignende) vil vi få et miljøvennlig alternativ til å fly. Man vil kunne reise så fort med toget at man kan spise frokost i København, ta lunsj i Stockholm og avslutte med middag i Oslo på en og samme dag.

For å gjøre et slikt konsept til virkelighet vil det kreve tett samarbeid mellom landene våre. Heldigvis er de diplomatiske og økonomiske forbindelsene mellom Norge, Sverige og Danmark, sikret og styrket gjennom det nordiske råd. Dermed er grunnlaget for samarbeid lagt godt til rette.

I tillegg er det økende interesse for at et slikt prosjekt gjennomføres. Flere akademiske kretser og interessegrupper i Skandinavia peker på de store samfunnsøkonomiske verdiene vi kan skape gjennom dette prosjektet. Jernbanen vil tiltrekke seg nye bedrifter og arbeidsplasser på en måte en flyrute aldri kan få til. I tillegg har Crister Fritzson (konsernsjef for Statens Järnvägar) truet med å legge ned linjen Oslo-Stockholm viss ikke infrastrukturen bedres. Dette er tegn på at vi kan legge mye bedre til rette for tog over landegrensen enn det vi gjør i dag.

Å etablere et høyhastighets-kollektivtilbud slik det er foreslått her vil hjelpe oss i kampen for et bedre miljø, for bedre økonomisk utvikling og for et fortsatt godt forhold med våre naboland.

Oslo Unge Høyre vil:

  • Etablere ett høyhastighets-kollektivtilbud mellom Oslo, Stockholm og København, i samarbeid mellom den norske, svenske og danske stat.

 

Hvordan avskaffe sult i vår levetid

Fra: Oslo Unge Høyre

Globalt lider mer enn 800 millioner mennesker av sult. Innen 2050 vil det trolig være ytterligere tre milliarder munner å mette. Dette gir en tredelt utfordring: Vi må sikre nok mat til ti milliarder mennesker, matproduksjonen må ta høyde for klimaendringer og økt vannmangel og maten må være ernæringsmessig sunn.

Vi har de siste tiårene sett stor fremgang i kampen mot sult. Andelen underernærte i utviklingsland er nesten halvert. Med de riktige tiltakene kan det produseres og gjøres tilgjengelig nok mat til alle og det er heldigvis nok dyrkbar mark tilgjengelig. Men det er likevel en utrolig krevende operasjon som fordrer at verden går sammen i en global kamp mot sult og underernæring og at vi er villig til å ta i bruk de muligheter ny teknologi gir. Et område hvor en opplever store gjennombrudd, men som er kontroversielt i Norge, er bruken av GMO. Realiteten er at skal vi greie å mette fire milliarder flere mennesker frem til 2050 (inkludert de som sulter og er underernærte i dag) det vil ikke være mulig uten å ta i bruk den teknologien som GMO representerer. Som faktisk har vært en viktig faktor bak økt matproduksjon det siste tiåret. Vi har allerede sett at GMO-teknologien har utviklet mer tørke- og varmemotstående vekster. De trenger også mindre vann for å vokse – de innfrir ønsket om “more crop per drop”.

GMO gir matprodusentene muligheten til å gjøre enkelte inngrep i planter eller dyrs genetiske oppbygning. Resultatet er økt produksjon, økt effektivitet, og muligheten til å tilføre maten ekstra vitaminer eller andre næringsstoffer. Myten i dag er at GMO-mat er mindre næringsrikt, og i noen tilfeller farligere enn andre produkter. Dette er beviselig feil. Det finnes ingen vitenskapelige bevis på at genmodifisert mat er farligere enn andre matvarer.

Om vi skal få en kraftig økning av matproduksjonen globalt, som er helt avgjørende for at ikke et barn skal dø av underernæring annet hvert sekund i fremtiden, innebærer at vi gjennom bruk av GMO greier å utvikle vekster som bedre tåler både kulde, tørke, sprøytemidler og insekter enn i dag. I tillegg er det også nærmest umulig å avskaffe sult uten at en kan utvikle planter som igjen kan føre til større og sterkere avlinger, bedre næringsinnhold og bedre ressursutnyttelse for bøndene. I dag mottar bønder som driver økologisk jordbruk ekstra støtte fra staten. Mytene rundt økologisk mat er mange: Det skal smake bedre, inneholde større mengder næringsstoffer, være bedre for dyrene, og det skal også være bedre for klima og miljø. En stor rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet sammenlignet i 2014 økologisk og konvensjonell mat. I rapporten konkluderes det med at: 1. Det ikke grunnlag for å si at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn 2. konvensjonelt produsert mat. 3. Det er større avlingstap på grunn av plantesykdommer, skadedyr og ugras i økologisk enn i konvensjonell produksjon. 4. Nordmenn får i seg lite plantevernmiddelrester, uten forskjell mellom konvensjonell eller økologisk mat. Forskjellene mellom produksjonen i økologisk og konvensjonell mat er små i Norge, og på mange punkter viser konvensjonelt jordbruk seg å være bedre enn økologisk.

I en verden med stadig voksende befolkning, trenger vi i enda større grad å kunne utnytte den dyrkbare jorda. De som i dag avviser GMO-mat påtar seg et stort ansvar. Bevisbyrden er faktisk på deres side. Det finnes ingen overbevisende dokumentasjon for at GMO-mat har negative helsemessige effekter. Tvertimot kan en gjennom bruk av GMO utvikle mer ernæringsmessig riktig mat og dyrke frem vekster som ikke fremkaller for eksempel allergier. Men ennå viktigere: vi kan ikke ta parti med de samme krefter som i den før-industrielle revolusjon knuste spinnemaskinene for at de var “redd” konsekvensene av ny teknologi. Alt for mye står på spill: rett og slett muligheten til å avskaffe sult og sikre økt matproduksjon som vil mette fire milliarder mennesker frem til 2050. Det greier vi ikke uten GMO og ny teknologi. Økt matproduksjon kan ikke stoppes for at noen er redde for det “nye” og derfor tar bind for øynene og klager over at alt deretter ser svart ut.

Oslo Unge Høyre vil:

  • Kutte støtten norske bønder får for å drive økologisk landbruk
  • Liberalisere GMO-lovgivingen
  • Fjerne målet om at 15% av produsert og konsumert mat skal være økologisk
  • Kontrollrutinene til GMO-mat likestilles med kontrollrutinene til økologisk og konvensjonell mat

 

Skandinavisk pantesamarbeid

Fra: Oslo Unge Høyre

Klimautfordringene er i dag et av de største problemene som vi står opp imot. Isen smelter, isbjørnene dør og kloden blir varmere og varmere.

En av flere grunner til dette er økt forsøpling av blant annet flasker og bokser. I følge Naturvernforbundet ligger det per i dag ca. 39 millioner panteflasker i Naturen. Det tar 450 år for en vanlig flaske å brytes ned, for en aluminiumboks tar det ca. 300 år og det tar hele 1 million år for en glassflaske.

For å få flere til å pante kan det være en god idé å øke panten. Det er 31 år siden panten sist ble økt i Norge. Prisstigningen har vært høy i årene som er gått. Den gang fikk du noe for 1 krone i butikken, det gjør du ikke i dag.

Det meste av flaskene og boksene som har pantemerke, sendes inn i panteautomatene, likevel kastes det daglig 100.000 bokser og flasker i norsk natur. Enda mer går i søppelet. Dessuten blir det feil at det som tar aller lengst tid for naturen å bryte ned ikke resirkuleres men heller bare kastes. Om det hadde vært mulighet for å pante alle glassflasker sånn som det var 14 fram til 2014 hadde det mest sannsynlig vært kastet færre av dem. Men Vi Nordmenn handler også mye i Sverige, Harryhandel er svært populært blant beboere på Østlandet. Men problemet med dette er at når noen har vært i Sverige og kjøpt kasser med brus og/eller øl får de ikke pantet dette i Norge. Det er ikke logisk å gå ut ifra at Ola Nordmann drar tilbake over Svenskegrensa bare for å få pantet et par flasker.

Unge Høyre vil:

  • Arbeide pantesamarbeid innad i Skandinavia
  • Standardisere pantemerkene på plastflasker i Skandinavia
  • Gjøre det mulig å pante glassflasker
  • Konsumprisregulere prisen på pantbare flasker og bokser i de skandinaviske landene
  • Øke panten innad i de skandinaviske landene til 2 kr på 0,5 l og 5 kr på større enn 0,5l.
  • Alle offentlige søppelkasser utendørs i byer skal ha en pantebeholder
  • Satse på reklame som informere om hvorfor pant er viktig
  • Øke antall panteautomater

 

Nei, til barneekteskap

Fra: Oslo Unge Høyre

Barneekteskap har blitt et aktuelt tema i løpet av de siste årene. Dette er en skikk som kommer fra andre land som er veldig fjernt fra vår kultur. Årsakene til barneekteskap varierer fra land til land, men i stor grad er det en konsekvens av fattigdom, kultur, tradisjon og et ufullstendig lovverk. På denne måten ser samfunnet på et barneekteskap som løsningen på fattigdomsproblemet. For en rekke familier er det å gifte bort døtrene sine et resultat av hva familieøkonomien klarer, ettersom de får én mindre munn å mette.

Hvert år blir anslagsvis 14,2 millioner under 18 år utsatt for tvangsekteskap, og det er anslått at over 700 millioner av verdens kvinner har blitt giftet bort før fylte 18 år. En tredjedel av disse kvinnene har blitt giftet bort før de fylte 15 år. Ettersom barneekteskap er en del av de kulturelle skikkene til en rekke folkegrupper og begrunnes med lange tradisjoner vil denne praksisen være vanskelig å endre. Det vil derfor være vanskelig å totalt eliminere problemet, men det finnes en rekke tiltak som kan ha en preventiv virkning.

Først og fremst må Norge bidra til å styrke jenters posisjon i de områdene hvor barne- og tvangsekteskap er et problem. Jentene må bli informert om deres rettigheter slik at de faktisk kan fungere som pådrivere i kampen mot barneekteskap. Etablering av undervisningsgrupper for både jenter og gutter om barneekteskap er også et tiltak som må iverksettes slik at alle blir klar over både de juridiske og de helsemessige konsekvensene en slik praksis har. Disse ungdommene er lokalområdenes fremtidige ledere, og dersom man tidlig endrer deres holdninger til praksisen vil en drastisk reduksjon i antall ekteskap være et tilsiktet mål.

Et annet tiltak for å få slutt på denne praksisen er å ta tak i de økonomiske og strukturelle årsakene til hvorfor jenter blir giftet bort. Flertallet av disse har ikke tilgang til for eksempel utdanning og helsetjenester, og er dermed automatisk i risikosonen. Det er derfor viktig å jobbe for at disse jentene skal bli værende på skolen, da utdanningen fremmer kunnskap og nye muligheter for disse.

Grunnleggende er et av de aller viktigste tiltakene å styrke lovverket. Selv om mange land har lovverk som forbyr praksisen, håndheves ikke lovene. For å kunne slå ned på ulovlige ekteskap må samfunnet først og fremst vite hvor gamle jentene er. Dette er et problem i mange land da verken myndighetene, familiene eller jentene selv kan dokumentere alder. Derfor må Norge jobbe mot en bedre registrering av både fødsler og ekteskap. Det vil styrke deres rettigheter, beskyttelse og gjøre det mulig å søke om økonomisk og juridisk oppreisning fra myndighetene dersom de skal bli utsatt for et tvangsekteskap. Det er også viktig å jobbe for å endre holdninger til lokale politiske og religiøse ledere, samt opinionsledere for å endre holdninger.

Sist men ikke minst kan man bidra med å støtte såkalte «wedding busters». Dette er en ungdomsgruppe bestående av både gutter og jenter med mål om å forhindre barneekteskap i Bangladesh. Denne gruppen er støttet av Plan International og i fjor fikk de stanset åtte barneekteskap. «Wedding buster» opererer med å fange opp jenter i faresonen, konfrontere foreldre som vil gifte bort døtrene sine og rapportere om tilfeller av barneekteskap til lokale myndigheter ettersom det strider mot lovgivningen.

Selv om barneekteskap ikke er et utbredt problem i Norge har samfunnsmessige forhold rundt om i verden ført til at norske myndigheter møter på problemet. Blant alle menneskene som kommer med flykningsstrømmen til Europa i disse dager er det ingen tvil om at det er barnebruder blant dem. I følge tall hentet inn av NRK kom det minst 61 mindreårige til Norge som var gift, hvoriblant den aller yngste var elleve år. 51 av disse var mellom 16 og 17 år, mens de ti stykker var under den seksuelle lavalder i Norge. Det er ingen tvil om at barneekteskap er et økende problem for vårt land i fremtiden, og det er derfor viktig at man har fastsatte regler og rutiner på hvordan dette skal håndteres.

Barneverntjenesten har ingen retningslinjer for å håndtere slike situasjoner da det ikke har vært et utbredt problem tidligere. Det er derfor viktig at man i nærmeste fremtid får økt kunnskapen til de ansatte innenfor dette forvaltningsorganet slik at alle de ansatte vet om situasjonen og deretter hvilke handlinger som skal iverksettes. I tillegg må kapasiteten også bli økt slik at barnebrudene investering i barneverntjenesten for å opprettholde rettssikkerheten til barn som kommer til Norge som noens ektefelle i en alder under 18 år.

Etter norsk juridisk prinsipp går på at man alltid skal vurdere hva som er barnets beste, og i et overveiende flertall av tilfellene er barneekteskapene også tvangsekteskap. Norske myndigheter må få lokalisert hvilke jenter som er barnebruder og få de ut av ekteskapet der de lever med eldre menn så fort som mulig. Det må bli gitt et tilbud til den svake parten om et opphold over lengre tid på et omsorgssenter slik at vedkommende har muligheten til å kunne klare seg uten ektefellen. Deretter burde det tas en helthetlig vurdering av situasjonen til hver enkelt for å fastslå hvilken type kontakt de to kan få lov til å ha. Det aller viktigste for barnebrudene er at de ikke opplever seksuelle overgrep og at barna får trygge omgivelser de kan leve og utvikle seg i.

Unge Høyre vil:

  • Styrke jenters posisjon i områder hvor barne- og tvangsekteskap er et utbredt problem, og informere de om deres rettigheter.
  • Ta tak i de økonomiske og strukturelle årsakene til praksisen.
  • Jobbe for et endret lovverk og holdninger i de landene hvor det er nødvendig.
  • Støtte oppunder «wedding busters» som opererer med loven i hånden.
  • Øke kunnskapen og kapasiteten innenfor barnevernstjenesten som gjør at barneekteskap blir tatt tak i.
  • Gi barnet et tilbud om plass på et omsorgssenter over lenger tid.
  • Ta barnebruden bort fra ektefellen inntil situasjonen er vurdert, og sette restriksjoner for forholdet mellom disse to partene.