18.-22. mars var jeg i Libanon sammen med de andre ungdomspartiene, for å starte vårt felles demokratiprosjekt med libanesiske ungdomspolitikere. Målet er å styrke ungdomspolitikerne i Libanon.

Libanon er et land på størrelse med Rogaland fylke og har seks millioner innbyggere. Landet er en liten stripe i Midtøsten, nord for Israel og var sist i krig i 2006. Landet er preget av konfliktene i nabolaget og har en stor gruppe av syriske og palestinske flyktninger.

Alle konfliktene har gitt Libanon et helt spesielt demokratisk system. Landet har delt makten på de ulike religiøse (konfesjonelle) gruppene i landet. Presidenten må være maronitt (kristen), lederen for parlamentet må være sjiamuslim, mens statsministeren må være sunnimuslim. Parlamentet har helt lik representasjon av kristne og muslimer med 64 representanter til hver. Deretter fordeles representantene på de ulike religiøse undergruppene. Denne ordningen gjør det politiske systemet svært komplisert. Demografi og folketelling er i Norge helt dagligdags. I Libanon er dette storpolitikk og svært betente spørsmål. Den siste folketellingen ble holdt i 1932.

Under besøket vårt møtte vi blant annet libanesiske sivilsamfunnsorganisasjoner og den norske ambassaden i Beirut for å lære mer om landet. Vi hadde også et seminar med libanesiske ungdomspolitikere for å utveksle erfaringer om hvordan det er å være ung i politikken. Det var utrolig lærerikt. 
Til tross for utfordringer med demokrati og menneskerettigheter, omfattende korrupsjon og høyt konfliktnivå i samfunnet, er Libanon et land som har utrolig mye spennende å by på. Libanon er eldre enn både kristendommen, jødedommen og islam og har vært innlemmet i riket til faraoene, perserne, romerne, Aleksander den store, korsfarerne, tyrkerne og franskmennene.

Matkulturen bærer tydelig preg av å ha en rik historie.  Det libanesiske kjøkken er en salig blanding av sør, vest og øst med utrolig god mat. Libanon er kjent for sine meze-retter som er libanesernes form for tapas. Her kommer det flyvende en rekke småretter servert i små skåler. Maten er ikke så veldig sterk, men har friske og syrlige smaker. Nøkkelingredienser er kikerter, olivenolje, aubergine, salat, mynte og sitron. Libaneserne er også glade i fylte ting, gjerne piroger.

Den siste dagen før hjemreiste besøkte vi Bekaa-dalen. Dalen ligger mellom fjellene et stykke inn i landet og ligger på et platå cirka 1000 meter over havet. Store deler av området er fruktbart og det dyrkes mye frukt, korn og grønnsaker. I tillegg drives det omfattende vinproduksjon. Veien vi kjørte kan også ta deg til Syria, som ligger et steinkast unna, men dit dro vi selvsagt ikke. I stedet besøkte vi byene Zahleh og Baalbek. Sistnevnte har ruiner tilbake til antikken og har godt bevarte tempelruiner som er flere tusen år gamle.

Alt i alt var det en kjempespennende og lærerik tur.

 

Hilsen
Daniel Skjevik-Aasberg
1. nestleder