For å redusere udokumentert fravær som skulk har vi innført fraværsgrense i videregående skole. Etter innføringen av fraværsgrensa har fraværet i videregående opplæring holder seg lavt og ligger fortsatt rundt 40 prosent lavere enn før fraværsgrensen ble innført.

Elever i videregående skoler kan ha inntil ti prosent fravær som er udokumentert, og likevel få vurdering med karakter i faget (-ene). Unge Høyre vil at elevene skal lære mer, og det forutsetter at elevene er på skolen. Vi gjør elevene i videregående skole en stor bjørnetjeneste dersom vi ikke stiller tydelige krav til oppmøte, og det bidrar også til å forberede dem til et arbeidsliv der udokumentert fravær ikke er akseptabelt.

Dersom en elev har mer enn ti prosent fravær i ett eller flere fag, kan eleven likevel få vurdering i fag (-ene) hvis de kan dokumentere at fraværet ut over de ti prosentene skyldes:

  • Helse- og velferdsgrunner.
  • Arbeid som tillitsvalgt.
  • Politisk arbeid.
  • Lovpålagt oppmøte.
  • Representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå, f.eks. idrett.
  • Religiøse høytider for elever som er medlem av andre trosamfunn enn Den norske kirke.

Elever som er borte på grunn av rettigheter de har etter opplæringsloven, vil heller ikke få fravær. Det gjelder for eksempel rådgiving på skolen, møte med PP-tjenesten og elevrådsarbeid. Når elever får opplæring i hjemmet eller institusjon som følge av langvarig sykdom, eller har avtale om selvstendig studiearbeid, regnes ikke dette som fravær.

I spesielle tilfeller kan rektor bestemme at en elev som har gått over grensen på 10 prosent, men som og ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, likevel skal kunne få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. Årsaken til fraværet må gjøre det klart urimelig at eleven ikke får karakter, og det udokumenterte fraværet i faget kan ikke være høyere enn 15 prosent.

Gå til politikk A-Å