Falk Låmar Øveraas og Milan Aran har diskutert atomvåpen. Les diskusjonen deres her:

Den symbolske kampen mot atomvåpen | Falk Låmar Øveraas

Det er helt  naturlig å frykte et våpen som kan utslette en hel by på få sekunder, noe annet ville vært veldig dumt. I dag burde det likeså være like naturlig å frykte dets fravær. I debatten om atomvåpen er argumentene mange, det er også fremtidens utfordringer.

Gjennom historien har tradisjonen vært at nye våpen har blitt brukt kort tid etter de ble utviklet og brukt videre til et mer avansert våpen har tatt over. Denne tradisjonen har nå snudd, dagens mest ødeleggende våpen har ikke vært brukt på over 70 år, de kommer nok heller aldri til å bli brukt igjen. Sammen med internasjonale avtaler og samarbeid så står atomvåpen der som en ukjent faktor alle vet er der. En faktor som kan gjøre siviliserte løsninger mye mer attraktive. Våpen som baseres seg på fysisk ødeleggelse er kanskje heller ikke det vi burde frykte mest, en enslig hacker med en pc eller en bioingeniør med en lab kan i dag utrette mye mer skade enn en bombe av noe som helst slag. Dette kan være økonomisk skade gjennom digitale ødeleggelser i aksjemarkedet eller biologiske våpen med uante ødeleggelser. Det å sprenge infrastruktur og mennesker i luften har etter den teknologiske revolusjonen blitt en svært avleggs og usivilisert måte å forårsake ødeleggelse på.

Men det hadde vel vært best om disse våpnene aldri hadde eksistert? Eller hadde dette kanskje ført til at den kalde krigen hadde blitt varmere? Utover det politiske og ideologiske er det viktig å vite hva et atomvåpen faktisk er for noe og hvor ulikt det er alle former for konvensjonell krigføring. Et atomvåpen har som eneste oppgave å ødelegge mest mulig areal og innehavende infrastruktur, noe det gjør mer effektivt en alle andre former for våpen. En interkontinental missil med flere atomstridshoder har ikke som formål å ta ut en terrorcelle eller en militærstilling utenfor en storby. En slikt våpen er laget for en eneste grunn, total, vanvittig og massiv ødeleggelse, og hva den nevnte storbyen angår ville den også blitt jevnet med jorden. Så kan det godt bli sett på som tragikomisk å nevne Genèvekonvensjonene i debatten om atomvåpen, men man kommer ikke unna å måtte legge til grunne at moderne stater følger reglene for krig. Disse innebærer da at angrep på sivile er ulovlige, dette gjør i seg selv at atomvåpen er ubrukelige så lenge man skal føre en krig etter boken.

Vi lever i en tid hvor ingen større stater er i direkte fysisk konflikt med hverandre, noe som er historisk unikt. Skal vi kun takke diplomati, samarbeid og velvilje for dette eller skal vi også takke Manhattan-prosjektet, russiske og amerikanske ubåtkapteiner, pilotene på Enola Gay og selveste Albert Einstein? Jeg vil nødig glorifisere det mest ødeleggende våpenet mennesket har skapt men det er et tankekors om verden hadde vært like fredelig uten.

Smarte folk vil fortsatt bruke sin kløkt på å forske på våpen fremfor medisiner å på den måten vil nye våpen se dagens lys. Våpen som kan gjøre at atomvåpen blir like gammeldagse som spartanske spy og Hanibals krigselefanter. Den stadige kampen mot atomvåpen er utdatert og uten mer konkrete mål enn å samle mennesker under fargerike faner fremfor Stortinget.  Så må det avslutningsvis sies at det er godt mulig at jeg tar feil, kanskje står vi nærmere en radioaktiv apokalypse enn vi tror. Da er det iallfall bra at ICAN har sørget for at litt mindre masseødeleggelse vi regne over oss. Enkelte partier vil nok forsøke å tjene politiske poeng på deres motstand mot atomvåpen, Høyre burde ikke være et av de. Atomvåpen har aldri vært en god løsning, men alternativet er så mye verre.

Kjære moderparti: Det er ikke for sent å snu om atomvåpen | Milan Aran

Nylig fikk organisasjonen ICAN Nobels fredspris for sin innsats for å forby atomvåpen. De ønsker å samle sammen FN-land for å sette opp en resolusjon for å forby atomvåpen og skape en atomfri verden.

Moderpartiet mitt Høyre har valgt å ikke støtte innsatsen mot å forby atomvåpen på grunnlag av samarbeidet med NATO.

STOR TRUSSEL
Vi lever i en verden der faren for bruk av atomvåpen er større enn på lenge. En tid der stormakter som USA og Nord-Korea truer med å skyte både slemme ”tweets” og atomvåpen mot hverandre.

Verden trenger ikke atomvåpen. Det finnes mer siviliserte måter å skape sikkerhet og bygge allianser på enn å true hverandre med total utslettelse.

Atomvåpen er en trussel vi ikke kan stå overfor, og må derfor forbys for å utelukke trusselen.

Ett av argumentene utenriksminister Børge Brende nevner mot å støtte forbudet, er blant annet at det står i strid med NATOs forpliktelser.

SA NEI PÅ 1970-TALLET
Dersom Norge støtter resolusjonen mot atomvåpen dannes det et grunnlag for en verden uten atomvåpen.

Norge har også historisk hatt en selvstendig politikk rundt atomvåpen innad i NATO. På 1970-tallet sa Norge nei til utplassering av atomvåpen på norsk jord. Dette har ikke svekket NATO-medlemskapet i ettertid, så hvorfor skulle det hindre Norge denne gang?

Kjære Høyre, det er ikke for sent å snu. Det blir for sent å snu når Kim Jong-un står opp på feil fot og trykker på den røde knappen.

Forby atomvåpen, og la oss være en pådriver i visjonen om en atomvåpenfri verden.