Frem mot landsmøtet til Unge Høyre den 22. – 24. juni vil vi kjøre flere dissensdueller på programkomiteenes dissenser. En av sakene som vil bli hett diskutert er hva vi skal gjøre med leterefusjonsordningen. Ragnhild Berg Nilsen mener at vi skal beholde leterefusjonsordningen slik den er i dag, mens Elizabeth Kathleen Hodges Dale vil fjerne leterefusjonsordningen.

Hva mener du? 

 

Leterefusjonsordningen sikrer konkurranse!

For det første la oss slå en ting fast: Vi er alle enige om at oljen ikke vil vare for alltid og at den må byttes ut med noe mer miljøvennlig for å redde kloden.

Videre kan alt dette med skatt og oljeutvinning virke ganske komplisert og vanskelig. Leterefusjonsordningen er ikke noe unntak. Men den gjør at selskaper som går med underskudd kan velge mellom å få utbetalt skatteverdien av letekostnadene umiddelbart eller å fremføre underskuddet med rentekompensasjon til senere år når selskapet har skattbart overskudd.

Enkelt forklart er poenget med leterefusjonsordningen at den skal gi mindre selskap som ikke allerede har oljeproduksjon i Norge like finansielle vilkår som de store selskapene som allerede driver på norsk sokkel. Ordningen fremmer med andre ord konkurranse og den skal forhindre at noen store selskaper får dominere. I tillegg skal ordningen sikre at leting og utvinning er lønnsomt så lenge vi holder på med det.

Konkurranse i oljesektoren er like viktig som konkurranse på alle andre områder. Det kommer oss som samfunn til gode. Mer lønnsom, mer klima- og miljøvennlig og bedre utvinning er resultatet av sunn konkurranse.

Skulle man avvikle leterefusjonsordningen vil man ikke hindre oljeutvinning, men man vil hemme konkurransen og forhindre at nye og små selskaper kan utfordre de store. Det vil gjøre utvinningen dyrere og mindre lønnsom, men det stopper ikke utvinningen.

I Norge har i et mål om at en stor del av verdiskapingen i oljesektoren skal tilfalle den norske stat og komme hele samfunnet til gode, men skulle utvinningen bli dyrere vil denne gevinsten naturlig nok bli redusert. Det betyr mindre penger som vi kan bruke på å finne nye fornybare løsninger, eller for å bruke den kjente klisjeen: finne det vi skal leve av etter oljen.

Å være for leterefusjonsordningen og samtidig være for et mer klima- og miljøvennlig samfunn er ikke en motsetning. Er man for leterefusjonsordningen er man for konkurranse og like vilkår. Det sikrer oss den beste utvinningen så lenge vi har den, og det bør være et mål vi kan enes om.
av Ragnhild Berg Nilsen, medlem av klima- og miljøprogramkomiteen


Fjern leterefusjonsordningen!

Mindretallet i programkomiteen har foreslått å avvikle leterefusjonsordningen, både fordi den er utsatt for misbruk, og fordi vi mener at det er helt grunnleggende for å bevare en nøytral næringslivspolitikk at vi likebehandler alle næringer og sektorer i Norge.

Leterefusjonsordningen ble innført i 2005 og innebærer at staten dekker 78 prosent  av letekostnadene fra petroleumsselskaper som ikke er i en skatteposisjon. Det betyr at oljeselskaper som går med underskudd kan velge å få utbetalt 78 prosent av letekostnadene sine umiddelbart, i stedet for å vente til selskapet har inntekter de kan trekke kostnadene mot på skatteseddelen. Siden leterefusjonsordningen ble innført har staten betalt ut 100 milliarder kroner i statsstøtte til selskaper som ikke betaler skatt.

Dette betyr at leterefusjonsordningen i stor grad er utsatt for misbruk. Økokrim har i sin Trusselvurdering omtalt leterefusjonsordningen som særlig utsatt for skattekriminalitet. Bare fra det siste året foreligger det flere saker om grovt skattesvik i form av ulovlig tilegnelse av leterefusjon på mer enn 300 millioner kroner.

Leterefusjonsordningen innebærer også at staten i realiteten tar risikoen på vegne av oljeselskapene for nye investeringer i egen bedrift. Det er ingen andre sektorer som får dekket investeringskostnadene sine på samme måte, til tross for at det også eksisterer andre sektorer med enorm økonomisk risiko og hvor det tar lang tid før investeringer gir inntekter. Bedrifter som driver med forskning på og utvikling av livsviktige medisiner, fornybar energi og annen viktig teknologi er eksempler på næringer hvor investeringskostnadene er enorme, risikoen er skyhøy og det kan ta titalls år fra investering til inntekt. Likevel eksisterer det ingen form for refusjonsordning for slike næringer, da man i disse tilfellene anerkjenner at det vil innebære en uønsket favorisering av noen næringer fremfor andre.

Leterefusjonsordningen bidrar til å vri kapital og arbeidsressurser bort fra andre viktige næringer og inn i petroleumssektoren. Vi kan ikke fortsette på denne måten når vi vet at Norge skal inn i en grønn omstilling for å få flere ben å stå på i fremtiden. Derfor bør ikke staten ta en såpass stor og langsiktig økonomisk risiko som leterefusjonsordningen bidrar til i dag. Næringspolitikken skal være nøytral, og da må vi unngå offentlige ordninger som gir særskilte fordeler og begunstiger noen næringer og sektorer fremfor andre.
av Elizabeth Kathleen Hodges Dale, medlem av klima- og miljøprogramkomiteen