Den virkelige valgfriheten

Valgfritt sidemål har lenge vært en sak Unge Høyre har vært opptatt av, på samme måte som en stor andel av elevene sier at det er også det de ønsker. Hva legger vi derimot i ”valgfritt” sidemål? Er valgfritt sidemål noe som skal være ”velgvekk sidemål”? Eller skal valgfritt sidemål være et fag som utfordrer, lærer og engasjerer?

Flertallet i programkomitéen ønsker at elevene i aller størst grad skal få bestemme selv hvor mye sidemål de ønsker. For noen vil det være rett å ha det som et valgfag, mens for andre vil den muntlige undervisningen være nok i massevis. Det stemmer ikke at valgfriheten blir mindre av å opprette sidemål som et valgfag, tvert i mot blir den større.

De elevene som ønsker å velge sidemål har en større interesse for faget, og vil få mer ut av en omfattende undervisning. Disse elevene ønsker naturlig nok ikke å ende opp med å kun ha sidemål 3 timer i uken, hvis de er heldig med mengden sidemål som undervises. For de elevene ønsker de å skrive lengre tekster på sidemål, og lære enda mer om grammatikken. 

Hvis elevene først skal velge sidemål eller ei, skal de som velger det få den utfordringen de ønsker. De skal få muligheten til å komme opp til eksamen, få karakter, og en god og utfyllende undervisning. Hvis disse elevene skulle velge å ha sidemål i norskundervisningen sin i dag fremfor å velge den bort, vil de verken få den opplæringen eller utfordringen de søker. 

Så vil det naturlig nok være noen elever som ikke får valgt sidemål som valgfag, fordi de ønsker å prioritere andre fag. Det er fortsatt et valg de tar, og en prioritering de har gjort. Man kan ikke alltid velge alle fagene man ønsker, og slik vil det alltid være. Poenget er at de som først velger sidemål som valgfag vil få mye mer helhetlig undervisning, som de vil få noe igjen fra.

Samtidig som noen elever ikke velger å ta sidemål som valgfag, skal de uansett fortsette å lære om sidemålet. Norge har to likestilte skriftspråk, så derfor vil det være viktig å fortsette med muntlig undervisning. Karakterer, opptrekk til eksamen, og skriftlig undervisning skal de være foruten. Det er først med sidemål som valgfag elevene endelig får bestemme hva de ønsker selv, og få det mest meningsfulle resultatet av valget sitt – fremfor mange år med lang undervisning i noe de verken trengte eller ønsket.

- Elizabeth 

Å gjøre sidemålet valgfritt er noe helt annet enn å gjøre sidemålet til et valgfag

Hele programkomiteen ønsker seg valgfritt sidemål, men forslaget om å gjøre sidemål til et valgfag i videregående er ikke en god løsning. På studiespesialisering skal hver elev ha tre programfag. Hvilke fag du kan velge avhengige av hva skolen tilbyr. Noen elever velger eksempelvis å ta tre programfag fra realfag på videregående for å komme inn på den utdannelsen de vil ta. For disse elevene blir ikke sidemålet valgfritt når de kan ikke velge sidemål uten at det går utover realfagskompetansen de trenger. Andre elever kan ha lyst til å velge sidemål, men blir nødt til å velge det bort av hensyn til videre studier eller tilleggspoeng.

Elever må gjerne velge bort sidemålsundervisning, men det bør være et reelt valg, og ikke noe de blir tvunget til for å komme inn på det studiet de ønsker. I tillegg er det merkelig å tro at alle skoler skal klare å tilby et valgfag i sidemål, all den tid skolene selv velger hva de vil tilby elevene. Dermed blir ikke sidemålet reelt sett valgfritt. Videre vil en elev som velger å ta sidemål som programfag måtte bruke 308 timer på norsk i VG3 (norsk VG3 = 168 timer + programfag = 140 timer). Dette tilsvarer over 1/3 av all tiden du bruker på skolen i VG3.

Å gi elevene mulighet til å velge bort sidemålet i stedet for å opprette et nytt programfag, gjør at elevene får en reell valgmulighet. Dette kan løses på en ganske enkel måte: Alle norsklærere eller lektorer i norsk er utdannet til å undervise i både bokmål og nynorsk. Dersom en videregående skole har flere norskklasser, kan man simpelthen dele disse inn i grupper de timene i uken der elevene har kunnet velge om de vil ha undervisning i sidemålet eller hovedmålet sitt. På den måten sikres elevene valgfrihet, og antallet timer med norsk går ikke utover andre programfag.

Både dissensen og flertallsforslaget ønsker en modell med valgfritt sidemål, men dersom man gjør sidemålet til et programfag er ikke det en garantert valgfrihet. Det er sikkert uenighet i programkomiteen om hvorvidt vi skal ha to sidestilte skriftspråk i Norge, men så lenge vi har det bør elevene ha mulighet til å få opplæring i begge to.

Valgfrihet handler ikke bare om muligheten til å velge bort noe, det handler om muligheten til å kunne velge i det hele tatt. Derfor bør sidemålet bli valgfritt, ikke et valgfag. 

- Sandra