Hensikten med religionsfaget skal være at elever skal få kunnskap om og forstå ulike religioner og livssyn. I en stadig mer flerkulturell verden, er forståelse av hverandres grunnholdninger en forutsetning for at man skal kunne leve i et velfungerende samfunn. Dersom man mener at religionsfaget skal skape denne forståelsen, må utgangspunktet være at alle de store verdensreligionene er like vesentlige, og at ingen av disse skal gis en særstilling på bekostning av andre. 

Ingen vil bestride at kristendommen har hatt en spesielt viktig rolle for norsk historie og kultur. Det gjør at religionen og kirken burde ha en sentral rolle i historie og samfunnsfag. Det betyr derimot ikke at kristendommen skal gis en særstilling i religionsfaget. Religionsfagets viktigste funksjon er ikke historielæring, men å legge til rette for en flerreligiøs sameksistens.

En vekting av kristendommen på 50 prosent betyr at islam, jødedommen, hinduismen og buddhismen får tilsvarende mindre oppmerksomhet. Formålet med religionsfaget skal blant annet være å skape en gjensidig toleranse på tvers av religioner og livssyn. I Norge har de fleste god kjennskap til kristendommen, men vi har mye å lære om andre religioner. Da gir det liten mening å fylle halvparten av faget med en religion de aller fleste allerede vet mye om.

Når vi skal vedta et program for fremtidens skole, må vi se på hva faget kan bidra med som brobygger og holdningsskaper fremover. Det gjør vi best ved å ikke favorisere kristendommen, og sørge for at de største religionene og livssynene behandles likt. 

- Peder

Tro hva du vil, men religion er også kultur

At kristendom bør ilegges særlig vekt i religionsfaget handler ikke om at kristendommen på noen måte er bedre enn andre religioner. Snarere er det en erkjennelse av at kristendommen har spilt en større rolle i norsk historie og kultur enn for eksempel hinduismen.  

Religionsfaget er ikke et forkynnende fag. Ingen mener at kristendommen skal stappes ned i halsen på elevene, men snarere at fokuset på kristendommen bør være større enn på de andre religionene. Grunnen til dette er ganske simpelt at kristendommen har preget og preger samfunnet vårt mer enn noen annen religion i nærmere tusen år.

På tross av at Norge regnes som et sekulært land i dag har kristendommen fortsatt utallige indirekte og direkte innvirkninger på livene våre. Helligdager er kanskje det mest merkbare for folk flest, men også institusjoner som dåp og konfirmasjon er en direkte arv fra kristendommen. Uten at jeg skal liste opp alt av tradisjoner vi finner fra kristendommen, så er det et faktum at kristendommen har spilt en avgjørende rolle i utformingen av norsk kultur.

Enkelte vil hevde at hvordan kristendommen har preget Norge hører hjemme i samfunnsfag og historie. Dette er jeg dypt uenig i, fordi da hevder man samtidig at kristendommens innflytelse på landet er frikoblet kristendommen selv. I tillegg hevdes det at ingen religion skal favoriseres i et sekulært land, og at det i dag også er mange andre religioner som preger det norske samfunn. Dette er riktig, men et religionsfag hvor hovedvekten legges på kristendommen ekskluderer ikke de andre religionene. Dessuten handler det ikke om favorisering av en religion, men snarere å ta inn over seg at noen ting har vært viktigere enn andre gjennom historien. Å ville gi kristendommen en like stor rolle som de andre religionene i religionsfaget er ikke annet en kulturelt barbari.

Avslutningsvis vil jeg legge til at jeg personlig hverken er kristen eller religiøs, snarere tvert imot. Likevel er ikke denne debatten en debatt for eller mot kristendom. Den handler om hvorvidt vi er villige til å ta inn over oss at kristendommen er en viktig del av norsk kulturarv.

- Gaute