Staten stenger for arbeidskraft.

Innlegg av Hans Kjellby

Arbeidsinnvandrere utgjør i dag den største gruppen innvandrere i Norge. Det som kjennetegner dem er at de aller fleste kommer fra EU/EØS-området, spesielt Norden, og at de ikke har høyere utdanning. De er for eksempel snekkere, servitører, vaskehjelper, etc. Det er ikke noe galt med det, tvert i mot: Arbeidsinnvandring er grunnleggende positivt, rettferdig og noe vi sårt trenger. Det gir en netto økonomisk gevinst og er en åpenbar kilde til kreativitet og innovasjon.

Dette tilsier at vi kanskje i større grad burde åpne opp for mer arbeidsinnvandring. Hvorfor skal vi begrense den frie flyten til og primært gjelde internt i EU og EØS, når arbeidsinnvandringen så åpenbart bidrar til verdiskapning i det norske samfunnet, og når det bedrer levekårene til de som kommer, samt familien i deres opprinnelig hjemland? Norge er et lite land og fremtiden tilsier at vi trenger mye arbeidskraft for å opprettholde verdiskapningen, som igjen opprettholder det velferdsnivået vi har i dag.

Selv om arbeidsinnvandrere uten høyere utdannelse er positivt, og svært nødvendig, har vi i Norge et problem med at vi har for få høyt utdannede arbeidsinnvandrere. Videre kommer det få mennesker fra land utenfor EU/EØS området.

Bergens Tidende har anslått at det på det meste har kommet 2916 høyt kvalifiserte arbeidere utenfor EU/EØS-området til Norge. UDI opererer med en årlig kvote på 5000 mennesker, som er maksgrensen for hvor mange mennesker vi kan ta inn. Dette reiser flere spørsmål.

For det første, hvorfor setter UDI en kvote på hvor mange høyt utdannede mennesker fra land utenfor EU/EØS vi kan ta i mot? Det er prinsipielt hårreisende at myndighetene lager kvoter basert på arbeidsmarkedsbehov. Det er bedriftene som mangler folk, ikke staten. Staten burde i stedet for å regulere, motivere høyt utdannende mennesker til å komme til Norge.

For det andre, hvorfor kommer ikke de høyt utdannede hit? NHO peker på lave akademikerlønninger og en høy progressiv beskatning. Norge er enkelt og greit ikke like attraktivt for høyt utdannende mennesker, som mange andre land vi liker og sammenligne oss med. Gode velferdsordninger selger ikke like godt som lavere skatter. Dette betyr i utgangspunktet at Unge Høyre allerede har den beste politikken for å tiltrekke oss høykompetent arbeidskraft. Nemlig flat skatt og færre reguleringer.

Problemene går også dypere enn som så. Utover kvoten som er satt, er det også svært vanskelig og komme til Norge som arbeidsinnvandrer fra tredjeland. Systemet er overdrevent byråkratisk, og må derfor bygges ned. Bedriftene må i større grad høres i prosessen. For det er fortsatt bedriftene, ikke staten, som har behov for arbeidskraft. Det er fortsatt menneskene og ikke staten som skaper i verdiene i samfunnet.