Kristian Tonning Riise

Fram mot søknadsfristen til Eliteprogrammet vil forskjellige Unge Høyre-personer fortelle om sitt Elitekurs. Denne gangen skriver leder i Hedmark Unge Høyre, Kristian Tonning Riise, som vant Elitekurset i 2009:

 

Jeg ankom nok Sundvolden Hotel med litt vel høy selvtillit da Elitekurset begynte. Det skulle jeg raskt få merke. Det tok ikke lang tid før Elitekurset jekket meg (ingen overdrivelse) kraftig ned. De første dagene følte jeg at alt gikk helt elendig for meg, og jeg synes ikke jeg fikk til noen ting.

Det hadde jeg nok antakelig veldig godt av, for de neste dagene begynte ting å gå bedre. Foredragene var fantastiske hele veien, med toppfolk fra politikken, media og næringslivet. Som gruppe begynte vi også å bli mer sammensveiset. Gruppearbeidene var absolutt noe av det morsomste og mest givende på hele kurset. Glem «jeg har aldri» og andre drikkeleker. Du blir ikke bedre kjent med folk, og får ikke bedre venner, enn på Unge Høyres Elitekurs. Når du praktisk talt bor og jobber med de samme menneskene over nesten en uke, og i tillegg får oppgaver som varer hele natten, så kan man ikke unngå å bli godt kjent med hverandre. Det nytter ikke å kjøre noe sololøp på elitekurset. Store deler av oppgavene er gruppeoppgaver, og det å spille hverandre gode blir kanskje enda viktigere enn konkurranseelementet ved å gjøre det best mulig selv.

Ikke minst var de individuelle samtalene med elitegeneralene en utrolig givende del, der man både kunne få utløp for frustrasjon, og fikk, av og til brutalt, ærlige tilbakemeldinger.

Alt i alt lærte jeg masse om både politikk, media, organisasjon og ledelse på kurset, men mest av alt lærte jeg mer om meg selv, om mine sterke, men kanskje særlig mine svake sider. Jeg tror det er den viktigste lærdommen av alt på Elitekurset. Det er først når man virkelig blir bevisst sine svake sider, at man kan jobbe med dem og bli enda bedre.

Jeg hadde ankommet elitekurset med vinnerambisjoner, men etter de første dagene bestemte jeg meg for å glemme det, og bare gjøre mitt beste. Da vi satte oss ned siste samling, var jeg ganske sikker på at jeg ikke kom til å vinne. Etter dager nesten uten søvn, og mengder med Red Bull, var det litt sjokkartet da navnet mitt ble ropt opp som vinner. Det var en litt koffeinruset og sentimental utgave av meg som tok imot pokalen.

På bussen hjem hadde jeg blandete følelser. Jeg var kjempeglad, jeg gledet meg egentlig til å legge meg i sengen min og sove ut, men samtidig var det litt trist at kurset var over.

Så til slutt vil jeg egentlig bare komme med en klar anbefaling: Ta en pause fra hva enn du driver med, og gjør elitekursoppgavene. Kommer du ikke med er det bare å søke igjen. Er du så heldig å komme med, vil du få tidenes opplevelse. Lykke til!

 

Last ned søknaden til Elitekurset her.