Krever borgerlig enighet.
Unge Høyre-leder Henrik Asheim går i dagens Dagens Næringsliv ut sammen med FpU-leder Ove Vanebo med et felles krav til en Høyre/Frp-regjering.
- Alle de fire borgerlige partiene burde forlengst ha satt seg ned og blitt enige om noe, men det har ikke gått. I stedet har de spilt et svarteperspill. Alle politikerne på borgerlig side spør seg om hvem som er problemet, og så prøver alle å gi en annen svarteper. Det er veldig usunt. Hele poenget før valget må være å få frem et skille mellom et rødgrønt flertall og et ikke-sosialistisk flertall, sier Unge Høyre-leder Henrik Asheim til DN.
De to partilederne er lei av borgerlig bråk og vil i stedet bruke tiden foran valget til å finne ut hvor man kan samarbeide.
- De borgerlige partiene må slutte å se på hverandre som motstandere og heller se på hverandre som konkurrenter. En motstander forsøker man å ta, en konkurrent forsøker man å være bedre enn. Det er en stor forskjell. Hvis de borgerlige partiene hadde brukt mer tid på å være gode, og ikke så mye tid på hva de andre sier og gjør, ville man fått et bedre samarbeidsklima, sier Asheim.
Her er hovedpunktene fra Unge Høyres og FrPs samarbeidsliste:
* Fjerne formueskatten, arveavgiften og dokumentavgiften.
* Redusere avgifter på varer som er særlig utsatt
* Fjerne toppskatt trinn 1.
* Øke innslagspunktet for toppskatt trinn 2 til én million
* Øke bunnfradraget til 120.000 kroner
* I perioden skal det utredes og lages en plan for å avvikle progresjonen i skattesystemet på lengre sikt.
* Staten skal i fireårsperioden selge seg ned i all kommersiell forretningsdrift. Ambisjonen må være å selge halvparten av statens aksjer i perioden. Dette innebærer å selge seg ned i selskaper som blant andre: SAS, NSB, Aker, StatKraft, StatoilHydro, Telenor, DnB Nor
* Offentlige monopoler skal oppheves. Dette gjøres ved at man åpner opp for konkurranse og selger staten ut av virksomheter som NSB og Vinmonopolet.
* Antall kommuner halveres i løpet av fire år, om nødvendig gjennom tvang.
* Fylkeskommunen avvikles ved at fylkeskommunens oppgaver fordeles mellom stat, kommuner og private aktører.
* Pressestøtten avvikles i perioden.
* Kraftig reduksjon av landbrukssubsidier.
* Kutt i sykelønnsordningen, med innføring av to karensdager og utbetaling av 80 prosent lønn utover dette.
* Større grad av behovsprøving, blant annet av ytelser til barnefamiliene.
* Oppheve makspris på barnehager.
__________________________________________________________
Edit 29. juli:
Unge Høyre har fått mye oppmerksomhet om sitt utspill i Dagens Næringsliv.
Elin Ørjasæter har skrevet en kommentar på E24.no
Marie Simonsen har skrevet en kommentar i Dagbladet.
Og Henrik Asheim var på Dagsnytt 18
RELATERTE NYHETER:.
RELATERT POLITIKK:.
POLITIKKEN.
MENNESKENE.
ORGANISAJONEN.
Hvorfor ble det innført skattefradrag for gjeldsrenter for privatpersoner? Så vidt jeg forstår var det for å bidra til at folk skulle kunne skaffe seg bolig til en overkommelig pris. Ved at staten betalte deler av renteutgiftene ville flere ha mulighet til å kjøpe seg sin egen bolig tenkte man. Fin tanke det!
Problemet er imidlertid at når staten betaler deler av rentekostnaden på boliglån, så går prisen på bolig opp. Folk er villige til å bruke en viss andel av sin disponible inntekt på bolig. Når staten betaler deler av rentekostnaden på boliglån, kan man ta opp et større boliglån og dermed presses prisen på bolig opp.
Det var altså den generasjonen som allerede eide bolig som ble vinnerne ved at verdien av deres bolig økte. Jeg som nå er 32 og fremdeles leier bolig må ta opp et enormt stort lån for å kunne kjøpe bolig. Dette enorme lånet overfører jeg til den som allerede eier bolig ved et boligkjøp. De som kjøpte bolig i 1993 har sett verdien av boligen sin øke med nesten 4x. Privatpersoners gjeld i forhold til deres disponible inntekt har økt til 194%, det høyeste noen gang i norsk historie, og blant det høyeste nivået internasjonalt. (USA ca 130% UK ca 150%). En svært uheldig virkning!
Slik jeg ser det, har det her det skjedd en statlig organisert overføring av formue mellom generasjoner. De som eide bolig da skattefradraget ble innført kan nå selge sin bolig med kjempe gevinst. (Boligprisene er opp 360% siden 1993). Realisasjonen av den verdistigningen kommer gjennom mitt låneopptak og kjøp av bolig.
Jeg vil foreslå å fjerne skattefradraget på gjeldsrenter for privat personer, som jeg mener har hatt en urettferdig og uønsket virking (urettferdig formues fordeling mellom generasjoner og uønsket økt privat låneopptak). Dette vil forhåpentligvis føre til at boligprisen vil falle til et nivå hvor unge har muligheten til å kjøpe uten å ta opp et enormt lån som han/hun må bruke resten av livet på å betale ned.
Videre vil det redusere husholdningenes gjeld. Dette er gunstig siden en høy gjeldsgrad gjør husholdningene og økonomien som helet mer sårbar.
Gleder meg til å høre fra dere!
Frustrert ung utenfor boligmarkedet!!
Legg til kommentar